Hva er uføretrygd?

Av Uføretrygd.com-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Uføretrygd er en varig ytelse fra folketrygden som skal sikre deg inntekt når sykdom eller skade har satt ned evnen din til å jobbe med minst 50 % – og den nedsettelsen er varig.

Tanken bak ordningen er enkel: Når du av helsemessige grunner ikke lenger klarer å forsørge deg selv gjennom arbeid, skal fellesskapet tre inn og gi deg en stabil, månedlig inntekt å leve av. Uføretrygd er ikke en straff eller et nederlag – det er en rettighet du har opparbeidet deg som medlem av folketrygden.

De fleste kommer til uføretrygd etter en lang vei: gjerne først sykepenger, deretter arbeidsavklaringspenger (AAP) mens behandling og arbeidsrettede tiltak prøves ut. Uføretrygd er ofte siste stopp – det NAV vurderer når det er klart at arbeidsevnen ikke kommer tilbake i tilstrekkelig grad.

Selve trygden beregnes som hovedregel til 66 % av tidligere inntekt, den skattlegges som vanlig lønn, og den varer i utgangspunktet helt fram til du fyller 67 år. Da går den automatisk over til alderspensjon. I denne guiden går vi gjennom hele ordningen fra grunnen – og lenker deg videre til de mer detaljerte artiklene underveis.

Hva betyr egentlig «uføretrygd»?

Ordet «ufør» betyr at man ikke er i stand til å utføre noe – her: vanlig inntektsgivende arbeid. Uføretrygd er da den ytelsen du får når en sykdom eller skade har gjort deg varig ute av stand til å tjene penger på normalt vis.

Det viktige ordet er varig. Mister du arbeidsevnen midlertidig, finnes det andre ordninger – sykepenger det første året, deretter AAP mens du avklares. Uføretrygd kommer først inn i bildet når det er overveiende sannsynlig at tilstanden ikke vil bedre seg vesentlig, og at behandling og tiltak er forsøkt.

Et annet sentralt begrep er inntektsevne – din evne til å skaffe deg inntekt gjennom arbeid. Det er ikke diagnosen i seg selv som avgjør, men hvordan helsen din påvirker muligheten din til å jobbe og tjene penger.

Hvem kan få uføretrygd?

For å ha rett til uføretrygd må flere vilkår være oppfylt samtidig. Hovedpunktene er:

• Du er mellom 18 og 67 år.
• Du har vært medlem i folketrygden de siste fem årene før du ble ufør.
• Du har en sykdom eller skade som er varig.
• Hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak er gjennomført.
• Inntektsevnen din er varig nedsatt med minst 50 % (40 % hvis du kommer rett fra AAP).

Disse vilkårene henger sammen, og NAV vurderer dem som en helhet. Vi går grundig gjennom hvert enkelt på siden hvem kan få uføretrygd? og enda dypere i artikkelen om vilkår for uføretrygd.

Hvor mye får du? Slik beregnes uføretrygd

Uføretrygd skal erstatte den inntekten du mister. Hovedregelen er at full uføretrygd utgjør 66 % av tidligere inntekt. Grunnlaget er gjennomsnittet av de tre beste av de fem siste kalenderårene før du ble ufør. Inntekt over 6 G regnes ikke med.

For å gjøre tallene robuste mot årlige justeringer, måler trygdesystemet mye i grunnbeløp (G). 1 G er per 1. mai 2026 kr 136 549, og beløpet justeres hver mai. Et eksempel:

Eksempeltall med 2026-G. Inntekt over 6 G (kr 819 294) teller ikke med i grunnlaget.

Det finnes også en minste årlige ytelse som sikrer alle et gulv, uansett tidligere inntekt: i 2026 om lag 2,91 G for enslige og 2,66 G for gifte/samboende. Unge som ble alvorlig syke før fylte 26 år, kan få en høyere garantert minsteytelse gjennom ung ufør-ordningen. Hele beregningen er forklart steg for steg på siden slik beregnes uføretrygd, og du kan regne på ditt eget tilfelle i uføretrygd-kalkulatoren.

Uføregrad – hel eller delvis?

Uføregraden sier hvor mye av arbeidsevnen din som er borte. Er du fullt ufør, er graden 100 %. Klarer du fortsatt å jobbe noe, fastsettes en lavere grad – for eksempel 60 % uføretrygd og 40 % jobb. Uføregraden bestemmer hvor stor andel av full uføretrygd du får utbetalt.

Det fine med dette systemet er fleksibiliteten: Mange opplever gode og dårlige perioder, og en gradert løsning lar deg beholde et fotfeste i arbeidslivet uten å miste trygghet. Vil du senere prøve å jobbe mer eller mindre, kan du be NAV om å endre uføregraden.

Kan du jobbe ved siden av uføretrygden?

Ja. Et utbredt misforstått punkt er at uføretrygd «forsvinner» hvis du tjener litt penger. Det stemmer ikke. Du kan tjene inntil 0,4 G per år (fribeløpet) utover den inntekten NAV forventer at du har etter at du ble ufør, uten at trygden reduseres.

Tjener du mer enn fribeløpet, blir trygden avkortet – men den faller ikke bort, og uføregraden din består. Du sitter altså aldri igjen med mindre totalt fordi du jobbet litt mer. Les mer om dette på jobbe med uføretrygd og om inntektsgrensen.

Hvordan skattlegges uføretrygd?

Uføretrygd skattlegges som lønnsinntekt – ikke som pensjon. Det betyr trinnskatt og trygdeavgift på lønnssats. Dette var en bevisst del av uførereformen i 2015: Brutto uføretrygd ble satt høyere enn den gamle uførepensjonen, men siden den skattes hardere, ble netto omtrent uendret for de fleste.

Fordi skatten følger lønnsreglene, er det viktig å ha riktig skattekort. Mer om dette finner du på skatt på uføretrygd, og du kan beregne netto i skattekalkulatoren.

Tillegg du kan ha rett til

Har du forsørgeransvar, kan du få et behovsprøvd barnetillegg på inntil 40 % av G per barn, redusert mot inntekt. Uføretrygd kan også kombineres med enkelte andre ytelser, og mange har i tillegg rett til bostøtte.

Hva skjer ved 67 år?

Uføretrygd er ment som inntektssikring i yrkesaktiv alder. Når du fyller 67 år, opphører den og går over til alderspensjon. Du har tjent opp pensjon underveis, slik at overgangen skjer automatisk. Mer om dette på siden hva skjer ved 67 år?.

Ofte stilte spørsmål

Er uføretrygd det samme som uførepensjon?

Nei, ikke lenger. «Uførepensjon» var navnet før uførereformen 1. januar 2015. Etter reformen heter ytelsen uføretrygd, beregnes som 66 % av inntekt og skattes som lønn. Forskjellene er forklart på uføretrygd eller uførepensjon?.

Må jeg være 100 % ufør for å få noe?

Nei. Hovedregelen er at inntektsevnen må være nedsatt med minst 50 % (40 % fra AAP). Er du delvis ufør, får du gradert uføretrygd som matcher uføregraden din.

Hvordan søker jeg om uføretrygd?

Du søker via NAV, vanligvis etter at AAP-perioden nærmer seg slutten. Du trenger god dokumentasjon fra lege. Se hvordan søke uføretrygd og dokumentasjon og legeerklæring.

Hvor lang tid tar det?

Saksbehandlingstiden varierer, men det kan ta flere måneder. Les mer på saksbehandlingstid.

Uføretrygd er altså en grundig regulert, men ganske logisk ordning: et sikkerhetsnett som gir deg en stabil inntekt når helsen varig hindrer deg i å jobbe – samtidig som den oppmuntrer til å bruke den arbeidsevnen du har igjen. Bruk lenkene over for å dykke ned i akkurat det som gjelder din situasjon.