Uførepensjon fra jobben – SPK, KLP og private ordninger

Av Uføretrygd.com-redaksjonen · Oppdatert oktober 2026

Ja – har du tjenestepensjon gjennom jobben, kan du få uførepensjon fra pensjonsordningen i tillegg til uføretrygden fra Nav. Den trekkes ikke fra uføretrygden, men du må søke om den selv.

Uføretrygden fra Nav erstatter inntil 66 prosent av inntekten din, og inntekt over 6 G teller ikke med. Uførepensjonen fra arbeidsgiverens pensjonsordning er laget for å fylle noe av hullet. I staten er det Statens pensjonskasse (SPK) som betaler, i mange kommuner og helseforetak KLP, og i privat sektor et livsforsikringsselskap eller en pensjonskasse.

Beløpet er som regel mye mindre enn uføretrygden. For en vanlig lønn ligger det gjerne på noen tusen kroner i måneden, men for deg som tjente over 6 G kan det utgjøre en betydelig del av inntekten. Ytelsen kan dessuten gis fra 20 prosent uføregrad – altså også når du er for lite ufør til å få uføretrygd.

Hvorfor ordet «uførepensjon» fortsatt brukes, forklarer vi i uføretrygd eller uførepensjon. Her handler det om pengene fra jobben.

Uførepensjon fra SPK og KLP

Statsansatte er medlemmer i SPK, og reglene står i lov om Statens pensjonskasse kapittel 6. Du har rett til uførepensjon når sykdom, skade eller lyte gjør at du ikke kan fortsette i stillingen din og heller ikke kan skaffe deg annet passende arbeid. Uføregraden må være minst 20 prosent. Har du uføretrygd eller AAP fra Nav, følger SPK normalt den samme graden.

Mens du får arbeidsavklaringspenger, gir SPK midlertidig uførepensjon. Når Nav innvilger uføretrygd, går den over til ordinær uførepensjon.

Ett forbehold gjelder de to første årene i stillingen: blir du ufør av en sykdom du hadde, eller hadde symptomer på og må antas å ha kjent til, da du begynte, får du som hovedregel ikke uførepensjon. Har du sluttet, kan du likevel ha rett som tidligere medlem hvis du har minst tre års samlet tjenestetid og har fått innvilget uføretrygd. Bare AAP er ikke nok for tidligere medlemmer.

Sykepleierordningen, som KLP forvalter, har samme beregningsmodell som SPK. Fellesordningen for kommuner og helseforetak og de store kommunenes egne ordninger, som Oslo pensjonsforsikring, bygger på tariffavtaler og vedtekter. Sjekk derfor detaljene hos din ordning.

Uførepensjon i privat sektor

I privat sektor er uførepensjon frivillig for arbeidsgiveren. Reglene står i tjenestepensjonsloven kapittel 8, som også gjelder innskudds- og foretakspensjonsordninger. Det finnes altså ingen egen «uførepensjonslov».

Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) krever bare alderspensjon og innskuddsfritak ved uførhet fra 20 prosent uføregrad. Innskuddsfritak betyr at sparingen til alderspensjon fortsetter mens du er ufør – det gir ingen utbetaling nå. Mange arbeidsgivere har likevel uførepensjon i tillegg, så spør eller sjekk pensjonsavtalen.

Har bedriften en ordning, gjelder disse rammene:

• Uføregrad: ordningen setter selv et minstekrav mellom 20 og 50 prosent. Høyst 40 prosent hvis du får AAP når du søker, og høyst 30 prosent ved yrkesskade.
• Ventetid: uførepensjon utbetales tidligst ett år etter at inntektsevnen ble nedsatt. Midlertidig uførepensjon kan komme før, når du har søkt AAP eller uføretrygd.
• Lønn: grunnlaget er normal årslønn da du ble ufør, men lønn over 12 G regnes ikke med.
• Sluttet i jobben: regelverket kan gi deg en oppsatt rett etter minst tre års tjenestetid. Da får du et pensjonsbevis.

Hvor mye får du i uførepensjon?

I SPK er full uførepensjon summen av tre deler, når du har uføretrygd eller AAP fra Nav:

1. 25 prosent av G (34 137 kr), men ikke mer enn 6 prosent av pensjonsgrunnlaget
2. 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G (819 294 kr)
3. 69 prosent av den delen av pensjonsgrunnlaget som ligger mellom 6 og 12 G

Full pensjon krever 30 års tjenestetid, men tiden fram til aldersgrensen, høyst 67 år, regnes med. Er du ansatt i dag, får du derfor ofte full opptjening. Er du delvis ufør, får du en forholdsmessig del. Eksemplene under bruker 2026-satser (grunnbeløpet er 136 549 kr), 100 prosent uføregrad og full tjenestetid.

Ordningen betyr altså mest ved høy lønn: uføretrygden stopper ved 6 G, mens uførepensjonen fyller på mellom 6 og 12 G.

I privat sektor setter loven et tak: 25 prosent av G (høyst 6 prosent av lønnen) pluss 3 prosent av lønnen. I tillegg kan pensjonsplanen gi inntil 66 prosent av lønnen mellom 6 og 12 G. Med 1 000 000 kr i lønn blir maksimal ramme 34 137 + 30 000 + 119 266 = 183 403 kr – det samme som i SPK, fordi 3 + 66 prosent blir 69 prosent i båndet over 6 G. Med 600 000 kr i lønn er taket 52 137 kr. Mange private ordninger ligger under taket, så det er pensjonsplanen din som avgjør.

Barnetillegg fra pensjonsordningen

Forsørger du barn under 18 år, kan du få et eget barnetillegg fra tjenestepensjonen: 4 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G per barn, samlet høyst 12 prosent. Med 600 000 kr i lønn blir det 24 000 kr per barn og høyst 72 000 kr i året. I SPK er tillegget en rettighet; i private ordninger må det være avtalt.

Blir uføretrygden redusert?

Nei. Uførepensjonen fra SPK er bygget som et tillegg oppå uføretrygden og samordnes ikke med den. Uføretrygden reduseres bare av pensjonsgivende inntekt, som lønn og næringsinntekt, og uførepensjon fra jobben er pensjon, ikke arbeidsinntekt.

Barnetillegget i uføretrygden er derimot en annen sak. Det prøves mot personinntekten din, og Nav regner uførepensjon fra KLP, SPK, OPF og forsikringsselskaper med. Har du barnetillegg fra Nav, kan uførepensjonen altså gjøre det mindre. Les mer om barnetillegget til uføretrygden, eller regn på din egen situasjon i barnetillegg-kalkulatoren. Endrer tjenestepensjonen seg, skal du melde fra til Nav.

Jobber du ved siden av? Fribeløpet er ulikt

Uførepensjonen reduseres når arbeidsinntekten blir høyere enn den inntekten du er forutsatt å kunne ha etter uførheten, pluss et fribeløp. Her henger ordningene ikke helt i takt i 2026:

• Uføretrygden fra Nav og sykepleierordningen (KLP): fribeløpet er 0,4 G de første 24 månedene og deretter 1 G, med virkning fra 1. januar 2026.
• SPK og private ordninger: økningen til 1 G er vedtatt, men ikke satt i kraft per 28. oktober 2026. Fribeløpet er fortsatt 0,4 G (54 620 kr). SPK opplyser at tidspunktet ikke er bestemt.

Overstiger inntekten 80 prosent av det du tjente før du ble ufør, utbetales ingen uførepensjon. I SPK må du da betale tilbake det som er utbetalt det kalenderåret, men retten beholdes hvis inntekten går ned igjen. Ordningen gjør et etteroppgjør når skatteoppgjøret er klart.

Skatt på uførepensjon fra jobben

Uførepensjon fra tjenestepensjon skattlegges på samme måte som uføretrygden – ikke som alderspensjon:

• Den er personinntekt med trygdeavgift etter mellomsatsen, 7,6 prosent i 2026.
• Du får minstefradrag med lønnssatsen, 46 prosent.
• Det gis ikke skattefradrag for pensjonsinntekt.

Med to utbetalere er det lett å få for lite trukket. Hos KLP kan du legge inn ekstra skattetrekk på Min side. Mer om trekket finner du i artikkelen om skatt på uføretrygd.

Slik søker du

Uførepensjonen kommer ikke automatisk når Nav sier ja. Du må sette fram krav hos pensjonsordningen selv – i SPK innen ti år.

• SPK: Er du minst 50 prosent ufør, søker du først AAP eller uføretrygd fra Nav. Arbeidsgiveren sender en pensjonsmelding senest to måneder før sykepengene tar slutt, og du søker på SPKs Min side. Utbetalingen går via Nav den 20. hver måned. Se SPKs side om uførepensjon.
• KLP: Søknaden kan sendes inntil tre måneder før sykepengene fra Nav går ut. Inntekt registreres på Min side. Se KLPs side om uførepensjon.
• Privat: Søk hos livsforsikringsselskapet eller pensjonskassen som har ordningen. Husk ett års ventetid før ordinær uførepensjon.
• Sluttet i jobben: Søk hos ordningen du sist var medlem i.

Nav nevner selv at du kan ha rett til uførepensjon eller uføreforsikring fra andre enn Nav, på nav.no/uforetrygd.

Hva skjer ved 67 år?

Uførepensjonen faller bort når du fyller 67, eller tidligere hvis stillingen har en lavere aldersgrense. I SPK gjelder den lavere aldersgrensen bare for deg som er født i 1962 eller tidligere; er du født i 1963 eller senere, faller pensjonen bort måneden etter at du fyller 67. Da tar alderspensjonen over, akkurat som når uføretrygden går over til alderspensjon. I SPK tjener du opp pensjon mens du er ufør, som om du hadde stått i stillingen fram til 67 år.

Uførepensjon er ikke det samme som uføreforsikring

Tjenestepensjonen følger arbeidsforholdet. En uføreforsikring er noe du tegner selv, eller får gjennom en kollektiv avtale eller fagforeningen. Den kan gi et engangsbeløp (uførekapital) eller månedlige utbetalinger. Et engangsbeløp fra en kapitalforsikring regnes som hovedregel ikke som inntekt, mens løpende månedsbeløp fra en privat forsikring er skattepliktige. Les mer om privat uføreforsikring.

Ofte stilte spørsmål

Får jeg uførepensjon i tillegg til uføretrygd?

Ja, hvis du er med i en tjenestepensjonsordning som har uførepensjon. Medlemmer i SPK og KLP har det. I privat sektor avhenger det av arbeidsgiverens ordning.

Hvor mye får man i uførepensjon fra SPK?

Med 600 000 kr i lønn og full tjenestetid om lag 52 137 kr i året. Med 1 000 000 kr blir det om lag 183 403 kr, fordi lønn mellom 6 og 12 G gir mest.

Må jeg søke om uførepensjon fra KLP eller SPK selv?

Ja. Ordningen trenger et krav fra deg. Arbeidsgiveren sender pensjonsmelding, men søknaden er ditt ansvar.

Kan jeg få uførepensjon hvis jeg er under 50 prosent ufør?

Ja, i SPK fra 20 prosent uføregrad, selv om du ikke får AAP eller uføretrygd. Private ordninger setter grensen mellom 20 og 50 prosent.

Påvirker uførepensjonen barnetillegget fra Nav?

Ja, den kan gjøre det. Uførepensjonen regnes som personinntekt når barnetillegget inntektsprøves, selv om selve uføretrygden ikke blir redusert.