Når en uføretrygdet dør, opphører uføretrygden – men etterlatte kan ha rett til egne ytelser som omstillingsstønad (som erstattet gjenlevendepensjonen fra 2024) eller barnepensjon fra folketrygden.
Dødsfall er vanskelig å snakke om, men mange uføre og deres familier ønsker å vite hva som skjer økonomisk. Det korte svaret er at uføretrygden er en personlig ytelse: den utbetales til den uføre selv og opphører ved død. Den «arves» ikke og kan ikke overføres til andre.
Men folketrygden har egne ordninger for etterlatte. En gjenlevende ektefelle eller partner kan ha rett til gjenlevendeytelse, og barn som mister en forsørger kan ha rett til barnepensjon. Disse ytelsene er ikke en videreføring av uføretrygden, men selvstendige rettigheter som etterlatte må undersøke selv.
I denne artikkelen forklarer vi hva som skjer med uføretrygden ved død, hvilke ytelser de etterlatte kan ha rett til, og hva som er viktig å gjøre i tiden etterpå. Dødsfall er også en hendelse som utløser meldeplikt til Nav.
Info: Etterlatteytelsene fra folketrygden ble lagt om 1. januar 2024: gjenlevendepensjonen ble erstattet av den tidsbegrensede omstillingsstønaden, og barnepensjonen fikk nye regler. Tallene og vilkårene bør derfor alltid sjekkes direkte hos Nav for den konkrete situasjonen.
Hva skjer med uføretrygden ved død?
Uføretrygden stanses fra og med måneden etter dødsfallet. Den er knyttet til den enkeltes nedsatte inntektsevne og kan ikke overføres til en partner eller arving. Det betyr at hovedinntekten i en husholdning kan falle bort brått, og at de etterlatte må se på hvilke andre ytelser som finnes.
Eventuelle tillegg, som barnetillegg, opphører på samme måte som grunnytelsen, siden de var knyttet til den uføres trygd. (Det tidligere ektefelletillegg ble opphevet fra 1. januar 2025.)
Viktig: Et dødsfall skal meldes, og Nav må få beskjed slik at utbetalingen stanses. Utbetaling som fortsetter etter dødsfallet, vil normalt bli krevd tilbake fra boet.
Gjenlevendeytelse til ektefelle eller partner
En gjenlevende ektefelle, registrert partner, og i visse tilfeller samboer, kan ha rett til en egen ytelse fra folketrygden. Denne skal gi økonomisk støtte i en overgangsperiode etter tap av forsørger. Vilkårene knytter seg blant annet til ekteskapets eller samboerskapets lengde, om dere har felles barn, og den gjenlevendes alder og inntekt.
- Hvem kan ha rett: Gjenlevende ektefelle/partner (for eksempel ekteskap i minst 5 år eller felles barn), og samboere som har eller har hatt felles barn, eller som var samboere i mer enn 5 år og tidligere var gift med hverandre.
- Hva den gir: Omstillingsstønad, vanligvis i inntil 3 år fra måneden etter dødsfallet. Den kan forlenges med inntil 2 år ved nødvendig utdanning eller arbeidsrettede tiltak, og gis ikke etter fylte 67 år.
- Reduksjon: Stønaden reduseres med 45 prosent av inntekten din over et halvt grunnbeløp.
Gjenlevendepensjonen ble erstattet av omstillingsstønad fra 1. januar 2024, med større vekt på arbeid og en mer tidsavgrenset støtte. Det er derfor særlig viktig at gjenlevende tar kontakt med Nav for å få vurdert sin konkrete rett.
Barnepensjon
Barn som mister en eller begge foreldrene, kan ha rett til barnepensjon fra folketrygden. Dette er en egen ytelse som skal bidra til forsørgelse av barnet, og den er uavhengig av om den avdøde mottok uføretrygd.
Kort om etterlatteytelser
- Uføretrygd
- Opphører ved død, kan ikke overføres.
- Omstillingsstønad
- Egen, inntektsprøvd og tidsbegrenset ytelse til gjenlevende ektefelle/partner (erstattet gjenlevendepensjon fra 2024).
- Barnepensjon
- Egen ytelse til barn som mister forsørger.
Etter reglene fra 1. januar 2024 utbetales barnepensjonen til og med måneden barnet fyller 20 år, uavhengig av om barnet er under utdanning. Hvor mye barnet får, avhenger av om én eller begge foreldrene er døde: 1 G (136 549 kr i året fra 1. mai 2026) når én forelder er død, og 2,25 G (307 235 kr) når begge er døde. Nav behandler dette som en egen sak.
Hva bør de etterlatte gjøre?
I en sorgperiode er det vanskelig å orientere seg i regelverk, men noen steg er viktige:
- Meld dødsfallet – ofte skjer dette automatisk via Folkeregisteret, men sjekk at Nav har fått beskjed.
- Undersøk gjenlevendeytelse hvis du var ektefelle, partner eller samboer.
- Søk barnepensjon for barn som har mistet en forsørger.
- Sjekk private ordninger – livsforsikring, tjenestepensjon og eventuell uføreforsikring kan ha egne etterlattedekninger.
- Få oversikt over økonomien på nytt, siden hovedinntekten kan ha falt bort.
Godt råd: Mange har etterlattedekning gjennom jobb, fagforening eller private forsikringer i tillegg til folketrygdens ytelser. Sjekk alle avtaler den avdøde hadde – det kan utgjøre en stor forskjell.
Kort om overgangen for den uføre selv
For en uføretrygdet som lever, er det også verdt å vite at uføretrygden uansett opphører ved 67 år og går over til alderspensjon. Spørsmål om hva som skjer ved livets slutt henger derfor sammen med den bredere overgangen fra trygd til pensjon, som vi forklarer i artikkelen om hva som skjer ved 67 år.
Gravferdsstønad og andre engangsytelser
Ved dødsfall kan det også finnes behovsprøvde engangsytelser fra folketrygden, som gravferdsstønad og en stønad til å dekke transport av båre. Disse er ikke knyttet til at avdøde mottok uføretrygd, men til dødsfallet i seg selv. Gravferdsstønaden er behovsprøvd mot blant annet formue og forsikringsutbetalinger, mens stønad til båretransport gis når transporten er over 20 kilometer. Nav kan opplyse om hva som gjelder, og søknad må normalt sendes innen en frist.
For mange etterlatte er det summen av flere ordninger som avgjør den økonomiske situasjonen: eventuell gjenlevendeytelse, barnepensjon, private forsikringer, tjenestepensjon og engangsstønader. Det kan være krevende å få oversikt midt i sorgen, og mange har nytte av hjelp fra familie, en regnskapsfører eller Navs veiledningstjeneste.
Godt råd: Lag en liste over alle avtaler og forsikringer den avdøde hadde – gjennom jobb, fagforening, bank og private selskaper. Mange dekninger utbetales ikke automatisk; noen må det søkes om innen en frist.
Oppsummering
Uføretrygden opphører ved dødsfall og kan ikke overføres til andre. Men etterlatte kan ha selvstendige rettigheter: gjenlevende ektefelle eller partner kan ha rett til gjenlevendeytelse, og barn kan ha rett til barnepensjon. Reglene endres jevnlig, så ta alltid kontakt med Nav, og husk å sjekke private forsikringer og pensjonsordninger i tillegg.
Ofte stilte spørsmål
Kan uføretrygden overføres til ektefellen min?
Nei. Uføretrygd er en personlig ytelse som opphører ved død. Den kan ikke arves eller overføres, men gjenlevende kan ha rett til egne etterlatteytelser.
Har samboeren min rett til gjenlevendeytelse?
Samboere kan ha rett til omstillingsstønad dersom dere har eller har hatt felles barn, eller dersom dere var samboere i mer enn 5 år og tidligere var gift med hverandre. Langvarig samboerskap alene er ikke nok. Nav vurderer dette konkret.
Hvor lenge får barn barnepensjon?
Etter reglene fra 2024 utbetales barnepensjon til og med måneden barnet fyller 20 år, uavhengig av utdanning. Beløpet avhenger av om én eller begge foreldrene er døde.
Hva må jeg melde til Nav ved dødsfall?
Dødsfallet må være kjent for Nav slik at uføretrygden stanses. Utbetaling som fortsetter etter dødsfallet, blir normalt krevd tilbake. Meld også fra for å søke etterlatteytelser.