Uføretrygd og alderspensjon

Av Uføretrygd.com-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Selv om du mottar uføretrygd, fortsetter du å tjene opp alderspensjon – og ved 67 år går uføretrygden automatisk over til alderspensjon. Her forklarer vi hvordan disse to ordningene henger sammen, hva du tjener opp underveis, og hva du kan forvente når du blir pensjonist.

Mange som blir uføre bekymrer seg for alderdommen: «Mister jeg pensjonen min når jeg ikke lenger er i jobb?» Det korte svaret er nei. Den norske folketrygden er bygget slik at du fortsetter å tjene opp alderspensjon mens du er ufør, akkurat som om du hadde vært i arbeid – i hvert fall fram til en viss alder.

Tenk på det slik: uføretrygd og alderspensjon er to ulike ytelser fra samme folketrygd. Uføretrygd erstatter den inntekten du ikke lenger kan tjene på grunn av sykdom eller skade. Alderspensjon er pengene du får når du blir gammel. Når du er ufør, sørger staten for at du likevel «sparer» til alderdommen – du får godskrevet pensjonsopptjening basert på en antatt inntekt, ikke null.

Det er to ting som er viktige å forstå tidlig. For det første tjener uføre opp alderspensjon kun fram til og med året de fyller 61 år (altså til 62 år). For det andre skjer overgangen fra uføretrygd til alderspensjon automatisk ved 67 år – du trenger ikke søke. I denne artikkelen går vi gjennom begge deler grundig, med regneeksempler i kroner.

Hvordan tjener uføre opp alderspensjon?

I dagens pensjonssystem (ny opptjeningsmodell) bygger du opp en «pensjonsbeholdning» gjennom hele yrkeslivet. Hvert år legges et beløp til beholdningen, normalt 18,1 % av den pensjonsgivende inntekten din opp til 7,1 G. Når du blir ufør, mister du jo arbeidsinntekten – men da trer en viktig regel inn: du godskrives pensjonsopptjening som om du fortsatt hadde en inntekt.

Denne «som om»-inntekten kalles ofte den antatte inntekten, og den bygger på inntektsnivået ditt før uføretidspunktet. Med andre ord: jo høyere inntekt du hadde da du var frisk, jo mer alderspensjon tjener du opp mens du er ufør. Selve uføretidspunktet – datoen da inntektsevnen din ble varig nedsatt – er derfor avgjørende også for pensjonen din senere i livet.

Opptjeningen til alderspensjon for uføre skjer på grunnlag av en antatt inntekt opp til 7,1 G. Merk at dette taket (7,1 G) er litt høyere enn taket for selve uføretrygdberegningen, der bare inntekt opp til 6 G teller med. Pensjonsopptjeningen og uføretrygdberegningen er altså to atskilte regnestykker.

Et regneeksempel på opptjening

La oss si at Kari hadde en inntekt på 480 000 kroner i året da hun ble ufør, 45 år gammel. Hun er 100 % ufør. NAV legger til grunn en antatt inntekt opp til 7,1 G når de beregner pensjonsopptjeningen hennes. Med 18,1 % opptjening betyr det at det hvert år legges et betydelig beløp til pensjonsbeholdningen hennes – år etter år, helt til hun fyller 62 år.

Hadde Kari i stedet vært gradert ufør med for eksempel 50 % uføregrad, ville hun fått opptjening både fra den faktiske arbeidsinntekten på den delen hun fortsatt jobber, og fra den antatte inntekten på den uføre delen. Slik sikrer systemet at delvis uføre ikke taper pensjon.

Hvorfor stopper opptjeningen ved 62 år?

Et viktig punkt som mange ikke kjenner til: opptjeningen av alderspensjon for uføre skjer bare fram til og med året du fyller 61 år. Fra og med året du fyller 62, fortsetter du å motta uføretrygd, men du tjener ikke lenger opp ytterligere alderspensjon på grunnlag av uføretrygden.

Begrunnelsen er at 62 år er den nedre aldersgrensen for å ta ut alderspensjon i Norge. En frisk arbeidstaker kan velge å jobbe lenger og tjene opp mer, men kan også gå av tidlig. For uføre er denne fleksibiliteten ikke aktuell på samme måte, og lovgiveren har satt en grense ved 62 år. Dette har vært et omdiskutert tema, fordi det kan gi uføre noe lavere alderspensjon enn friske som jobber til 67.

Hva skjer i overgangen ved 67 år?

Ved fylte 67 år opphører uføretrygden, og du går automatisk over på alderspensjon. Du trenger ikke søke – NAV ordner det selv. Vi har en egen, mer detaljert artikkel om hva som skjer ved 67 år, men her er hovedpunktene.

Alderspensjonen din beregnes ut fra pensjonsbeholdningen du har bygget opp gjennom hele livet – både fra årene du var i arbeid og fra årene du var ufør (fram til 62). Beholdningen deles på et delingstall som avhenger av forventet levealder for ditt årskull, og resultatet er den årlige alderspensjonen.

For de fleste betyr overgangen at det månedlige beløpet endrer seg noe. Hvor mye avhenger av den enkeltes opptjening. Mange opplever at alderspensjonen blir litt lavere enn uføretrygden var, men ikke alltid. Skatten kan også endre seg, fordi uføretrygd skattlegges som lønnsinntekt, mens alderspensjon skattlegges etter egne pensjonsskatteregler som ofte gir lavere skatt.

Hva er skjerming av uføres alderspensjon?

Fordi pensjonssystemet ble lagt om og levealderen i Norge øker, ble det innført en skjermingsordning for uføre født i visse årskull. Tanken bak skjerming er enkel: uføre kan ikke kompensere for økt levealder ved å jobbe lenger, slik friske kan. Derfor får uføre en delvis skjerming mot effekten av levealdersjusteringen (delingstallet), slik at alderspensjonen ikke kuttes like hardt.

Skjermingstillegget er imidlertid begrenset og gjelder bestemte årskull. Reglene på dette området har vært gjenstand for politisk debatt, og detaljene kan endres over tid. Det viktigste å vite er at ordningen finnes for å gjøre overgangen mer rettferdig, men den dekker ikke hele forskjellen.

Samspill med AFP og tjenestepensjon

Mange lurer på hva som skjer med avtalefestet pensjon (AFP) og tjenestepensjon fra arbeidsgiver når man blir ufør. Dette er et komplekst område, og reglene avhenger av hvilken AFP-ordning du er omfattet av.

I privat sektor er AFP en livsvarig påslagsordning som kommer i tillegg til alderspensjonen fra folketrygden. For å ha rett til privat AFP er det strenge krav til å være i jobb fram mot uttaksalder. Blir du ufør tidlig, kan du derfor risikere å miste retten til privat AFP, fordi du ikke oppfyller kravet om å være i en AFP-bedrift på kvalifiseringstidspunktet. Dette er et viktig poeng å være klar over.

I offentlig sektor har AFP og tjenestepensjon historisk vært utformet annerledes, og det finnes egne uføreytelser fra de offentlige tjenestepensjonsordningene (for eksempel Statens pensjonskasse og KLP) som kommer i tillegg til folketrygdens uføretrygd. Disse ordningene er i endring, og det lønner seg å kontakte din egen pensjonsleverandør.

Hva kan du forvente i alderspensjon?

Det finnes ingen fasit som gjelder alle, fordi alderspensjonen avhenger av hele din inntektshistorie. Men noen tommelfingerregler kan hjelpe deg å danne et bilde:

• Jo lengre yrkeskarriere du rakk før du ble ufør, jo høyere blir pensjonsbeholdningen.
• Jo høyere inntekt (opp til 7,1 G), jo mer tjente du opp – både før og under uførheten.
• De som ble uføre svært unge, har ofte kortere reell opptjening, men ung ufør-ordningen gir en garantert minste opptjening som beskytter dem.

Vil du regne på din egen situasjon, er den beste kilden Din pensjon på nav.no, der du ser din faktiske opptjening. Du kan også få et grovt anslag på dagens uføretrygd med vår uføretrygd-kalkulator, og lese mer om hvor mye du kan få i uføretrygd.

Regneeksempel: fra uføretrygd til alderspensjon

Ola ble ufør som 50-åring etter mange år i full jobb. Som ufør mottok han en uføretrygd på rundt 22 000 kroner i måneden før skatt. Fra 50 til 62 år tjente han opp alderspensjon på grunnlag av sin antatte inntekt. Fra 62 til 67 fikk han fortsatt uføretrygd, men ingen ny pensjonsopptjening. Ved 67 gikk han automatisk over på alderspensjon.

Fordi Ola hadde en lang yrkeskarriere bak seg før han ble ufør, ble alderspensjonen hans relativt god – litt lavere i brutto enn uføretrygden, men på grunn av gunstigere pensjonsskatt ble forskjellen i nettobeløp mindre enn han fryktet. Hadde Ola blitt ufør mye tidligere, ville bildet vært et annet, og da blir minsteytelses- og skjermingsreglene desto viktigere.

Ofte stilte spørsmål

Mister jeg alderspensjonen hvis jeg blir ufør?

Nei. Du fortsetter å tjene opp alderspensjon mens du er ufør, basert på en antatt inntekt fastsatt ut fra inntekten din før uførheten. Opptjeningen skjer fram til og med året du fyller 61 år.

Må jeg søke om alderspensjon når jeg fyller 67?

Nei. Overgangen fra uføretrygd til alderspensjon skjer automatisk ved 67 år. Du trenger ikke foreta deg noe. Les mer i artikkelen om hva som skjer ved 67 år.

Blir alderspensjonen lavere enn uføretrygden?

Ofte litt lavere i bruttobeløp, men ikke alltid. Fordi alderspensjon skattlegges gunstigere enn uføretrygd, kan forskjellen i det du sitter igjen med etter skatt være mindre. Den individuelle opptjeningen avgjør.

Hva er skjerming?

Skjerming er en ordning som delvis beskytter uføre mot effekten av levealdersjustering, siden uføre ikke kan jobbe lenger for å kompensere. Den gjelder bestemte årskull og dekker ikke hele forskjellen.

Hva skjer med AFP hvis jeg blir ufør?

Det avhenger av ordningen. Privat AFP kan falle bort dersom du blir ufør for tidlig til å oppfylle kravene. Offentlige tjenestepensjonsordninger har egne uføreytelser. Kontakt pensjonsleverandøren din for å få vite hva som gjelder deg.