Klarer du ikke å bruke vanlig buss, trikk eller tog på grunn av sykdom eller funksjonsnedsettelse, kan TT-kort gi deg rett til tilrettelagt transport med drosje – slik at du fortsatt kommer deg dit du skal.

TT står for «tilrettelagt transport». Ordningen er ment for deg som av helsemessige grunner ikke kan benytte ordinær kollektivtransport, verken til hverdags eller på fritiden. Med et TT-kort får du et bestemt antall reiser eller et beløp i året som du kan bruke på drosje, ofte til en sterkt redusert egenandel.
Det viktigste å vite er at TT-ordningen ikke drives av NAV, men av fylkeskommunen din. Det betyr at vilkår, antall reiser og søknadsskjema varierer fra fylke til fylke. Uføretrygd gir deg ikke automatisk TT-kort – det er transportbehovet og funksjonsnedsettelsen som avgjør.
I denne artikkelen forklarer vi hvem som kan få TT-kort, hvordan du søker, og hvordan ordningen skiller seg fra NAVs egne tilbud. Trenger du heller bil eller utstyr, se artiklene om støtte til bil for uføre og hjelpemidler når du er ufør.
Viktig: TT-kort administreres av fylkeskommunen, ikke NAV. Reglene varierer derfor mellom fylkene – sjekk alltid hva som gjelder der du bor.
Hva er TT-kort, og hva dekker det?
TT-kortet er et reisekort som gir deg rett til et visst antall drosjereiser eller et fast reisebeløp per år. Tanken er at du skal kunne leve et aktivt liv – handle, besøke familie, delta i fritidsaktiviteter – selv om du ikke kan ta vanlig kollektivtransport.
Reisene skal som regel være fritidsreiser. Reiser til behandling, lege eller sykehus dekkes vanligvis gjennom pasientreiseordningen i stedet, ikke av TT-kortet. På samme måte dekkes arbeidsreiser ofte av andre ordninger. TT er altså til hverdagslivet utenom dette.
Egenandelen per reise er som regel lav, ofte sammenlignbar med en bussbillett, mens fylkeskommunen dekker resten. Når kvoten for året er brukt opp, må du betale full pris selv.
Hvem kan få TT-kort?
For å få TT-kort må du som hovedregel:
- ha en varig funksjonsnedsettelse (ofte minst to–tre år),
- ikke kunne bruke ordinær kollektivtransport på grunn av denne,
- være folkeregistrert i fylket du søker i.
Mange fylker prioriterer dem med størst behov, for eksempel rullestolbrukere, sterkt svaksynte eller personer med store gangvansker. Noen fylker har egne «brukergrupper» med ulik kvote. At du har varig nedsatt inntektsevne og mottar uføretrygd kan være relevant dokumentasjon, men er ikke i seg selv et vilkår.
Kort oppsummert
- Hvem administrerer?
- Fylkeskommunen din
- Hva dekkes?
- Fritidsreiser med drosje
- Hovedvilkår
- Varig funksjonsnedsettelse + kan ikke bruke kollektiv
- Egenandel
- Lav per reise, ofte som en busspris
Hvordan søker du om TT-kort?
- Finn riktig instans. Søk på fylkeskommunens nettsider etter «TT-kort» eller «tilrettelagt transport». Der finner du skjema og vilkår for ditt fylke.
- Skaff legeerklæring. De aller fleste fylker krever en bekreftelse fra lege på at du ikke kan bruke vanlig kollektivtransport, og at tilstanden er varig.
- Fyll ut søknaden. Beskriv konkret hva du strever med – for eksempel at du ikke klarer å gå til holdeplassen eller stå mens du venter.
- Send inn og vent på vedtak. Fylkeskommunen vurderer søknaden og gir deg svar. Får du innvilget, mottar du et kort eller en app med reisekvoten din.
Tips: Kvaliteten på legeerklæringen betyr mye. Be legen være konkret om hvilke deler av en kollektivreise du ikke mestrer – gange, venting, av- og påstigning eller selve reisen.
I mange fylker behandles søknaden av en egen TT-nemnd eller et tildelingskontor som vurderer søknadene etter faste kriterier. Behandlingstiden varierer, men regn med noen uker. Får du innvilget, gjelder kortet som regel for en bestemt periode – ofte et par år – før du må fornye. Da slipper du å dokumentere alt på nytt hvis tilstanden er uendret, men noen fylker ber om en oppdatert bekreftelse ved fornyelse.
Forskjellen på TT-kort og NAVs ordninger
Det er lett å blande sammen de ulike transportstøttene. Kort fortalt:
| Ordning | Hvem styrer | Hva dekkes |
|---|---|---|
| TT-kort | Fylkeskommunen | Fritidsreiser med drosje |
| Pasientreiser | Helseforetaket | Reise til/fra behandling |
| Grunnstønad transport | NAV | Faste ekstra transportutgifter |
| Bilstønad | NAV | Bil og spesialutstyr |
Du kan i mange tilfeller kombinere flere av disse, så lenge de dekker ulike behov. Les mer om NAVs del i artikkelen om grunnstønad og hjelpestønad og om uføretrygd og andre ytelser.
Påvirker TT-kort uføretrygden?
Nei. TT-kort er en transporttjeneste fra fylkeskommunen og regnes ikke som inntekt. Det avkortes ikke mot uføretrygden og påvirker ikke uføregraden. Du kan bruke det fritt ved siden av trygden.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg bruke TT-kort til legetimer?
Som regel ikke. Reiser til behandling dekkes vanligvis av pasientreiseordningen. TT-kortet er til fritids- og hverdagsreiser.
Hvor mange reiser får jeg?
Det varierer mellom fylkene og avhenger ofte av brukergruppe. Noen får et fast antall enkeltreiser, andre et årlig beløp. Sjekk vilkårene i ditt fylke.
Hva om jeg får avslag?
Du kan klage på vedtaket. Be om begrunnelse, og vurder å supplere med en tydeligere legeerklæring som beskriver transportbehovet.
Mister jeg TT-kortet hvis jeg flytter?
TT-kort er knyttet til fylket du bor i. Flytter du, må du som regel søke på nytt i det nye fylket, som kan ha andre regler.
Oppsummering
TT-kort er en verdifull ordning for deg som ikke kan bruke vanlig kollektivtransport, og som vil leve et aktivt liv. Husk at det er fylkeskommunen – ikke NAV – som styrer ordningen, at reglene varierer, og at en god legeerklæring er nøkkelen til å få innvilget kortet. Ordningen påvirker ikke uføretrygden din. Sjekk alltid hva som gjelder der du bor.
Kilder og videre lesing
- Fylkeskommunenes informasjon om TT-kort / tilrettelagt transport
- Helsenorge – Pasientreiser
- NAV – Grunnstønad og hjelpestønad
Sist oppdatert juni 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning. Ordningen administreres av fylkeskommunen, som avgjør din sak.