Har du hatt lav inntekt, får du ikke nødvendigvis lav uføretrygd. Minste årlige ytelse fungerer som et gulv, og for mange med beskjeden inntekt blir det dette gulvet – ikke 66 %-regelen – som bestemmer beløpet.
Mange som har vært syke lenge, jobbet deltid eller hatt lange perioder uten jobb, frykter at uføretrygden blir nesten ingenting. Slik er det ikke. Folketrygden har et innebygd minstevern: uansett hvor lite du har tjent, kan en enslig med full uføregrad og full trygdetid ikke få mindre enn 2,529 G – 345 332 kroner i året i 2026.
Hovedregelen er at uføretrygden er 66 % av inntektsgrunnlaget ditt. Men når 66 % av den lave inntekten din blir mindre enn minsteytelsen, løftes du opp til minste årlige ytelse i stedet. Det er denne mekanismen som gjør at lav inntekt likevel gir en levelig trygd.
I praksis betyr det at alle som tjente under rundt 523 000 kroner i snitt, ender på samme minstebeløp ved full uføregrad (for enslig). Her viser vi hvordan det slår ut med konkrete tall.
Kort oppsummert
- Minsteytelse enslig (2026)
- 2,529 G – kr 345 332/år
- Minsteytelse gift/samboer
- 2,329 G – kr 318 023/år
- Gjelder ved
- Full (100 %) uføregrad og full trygdetid
- Ung ufør
- Høyere gulv: 2,959 G enslig (kr 404 048)
Når slår minsteytelsen inn?
Minsteytelsen slår inn når 66 % av inntekten din er lavere enn gulvet. La oss regne baklengs: 2,529 G utgjør 345 332 kroner. For at 66 %-regelen skal gi mer enn dette, må inntektsgrunnlaget være over ca. 523 230 kroner (fordi 345 332 / 0,66 ≈ 523 230). Tjente du mindre, får du minsteytelsen.
De fleste med «lav inntekt» – si under 450 000 kroner i snitt – havner derfor på minsteytelsen ved full uføregrad. Det er gode nyheter: trygden blir høyere enn en ren 66 %-beregning skulle tilsi.
Eksempler: lav inntekt og full uføretrygd
| Tidligere inntekt (snitt) | 66 % av inntekt | Du får (enslig) |
|---|---|---|
| 200 000 kr | 132 000 kr | 345 332 kr (minsteytelse) |
| 300 000 kr | 198 000 kr | 345 332 kr (minsteytelse) |
| 400 000 kr | 264 000 kr | 345 332 kr (minsteytelse) |
| 500 000 kr | 330 000 kr | 345 332 kr (minsteytelse) |
| 523 230 kr | 345 332 kr | 345 332 kr (66 % = gulv) |
2026-tall, enslig, full uføregrad og full trygdetid. Gift/samboer har lavere gulv (2,329 G = 318 023 kr) og lavere terskel (ca. 481 850 kr).
Som tabellen viser, gir både 200 000 og 500 000 kroner i tidligere inntekt samme uføretrygd for en enslig – fordi 66 %-resultatet i begge tilfeller er lavere enn gulvet. Det er først over rundt 523 000 kroner at høyere inntekt gir høyere trygd. Du kan teste din egen situasjon i uføretrygd-kalkulatoren.
Gift eller enslig påvirker gulvet
Er du gift eller samboer, er minstegulvet lavere – 2,329 G, 318 023 kroner. Det er fordi folketrygden forutsetter at to deler på faste utgifter. Endrer sivilstatusen seg, kan trygden justeres; les mer om hvordan ektefelle eller samboer påvirker trygden.
Bra å vite: Selv med minsteytelse kan du ha rett til bostøtte og andre støtteordninger som hever den samlede økonomien din.
Hvorfor finnes minsteytelsen?
Folketrygden bygger på en idé om at ingen som mister arbeidsevnen skal stå helt uten inntekt, uansett hvor mye eller lite de rakk å tjene før de ble syke. Uten et gulv ville personer med lav inntekt fått en uføretrygd det er umulig å leve av. Minste årlige ytelse er løsningen: et garantert minstebeløp som sikrer en levelig økonomi.
Dette gjør uføretrygd grunnleggende forskjellig fra en privat forsikring, der utbetalingen utelukkende speiler det du har betalt inn. Her er det et solidarisk minstevern i bunnen. Les mer om hva uføretrygd er og hvordan trygden beregnes.
Lav inntekt på grunn av deltid eller pauser
Mange som havner på minsteytelsen har en lang historie med deltidsarbeid, omsorgsoppgaver eller perioder uten jobb – ofte fordi sykdommen allerede begrenset arbeidsevnen i årene før. Også her gjelder regelen om de tre beste av de fem siste årene, slik at enkeltår med svært lav inntekt teller mindre. Men når selv de beste årene var beskjedne, blir det minsteytelsen som avgjør. Det er verdt å huske at uføregraden i seg selv kan være gradert hvis du fortsatt har noe arbeidsevne i behold.
Ble du syk ung? Sjekk ung ufør
Hvis du ble ufør før fylte 26 år på grunn av alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, kan du ha rett til ung ufør-ordningen. Den gir et høyere garantert minstebeløp (2,959 G = 404 048 kroner for enslig, 2,709 G = 369 911 kroner for gift/samboer) nettopp fordi unge ofte ikke har rukket å bygge opp inntekt. Se vilkårene for ung ufør og uføretrygd uten tidligere inntekt.
Husk skatt og netto
Minsteytelsen er et bruttobeløp og skattlegges som lønn. Med så lav trygd blir skatten beskjeden, og du sitter igjen med en god del av brutto netto. Se netto-eksempler for hva som faktisk blir igjen på kontoen.
Ofte stilte spørsmål
Får jeg lav uføretrygd hvis jeg har tjent lite?
Ikke nødvendigvis. Ved full uføregrad og full trygdetid sikrer minsteytelsen deg minst 2,529 G (enslig), 345 332 kroner i 2026 – uansett hvor lite du tjente.
Hvor lite må jeg ha tjent for å få minsteytelsen?
Tjente du under ca. 523 000 kroner i snitt (de tre beste av de fem siste årene før uføretidspunktet) og er enslig, gir 66 %-regelen mindre enn gulvet (gift/samboer: ca. 482 000 kroner), og du får minsteytelsen i stedet.
Er minsteytelsen lik for alle?
Nei. Enslig får 2,529 G, gift/samboer 2,329 G, og ung ufør et høyere gulv på 2,959 G enslig (2,709 G gift/samboer).