Uføretrygd settes som hovedregel til 66 % av tidligere inntekt. Men hva betyr egentlig de 66 prosentene for lommeboka di? Her ser vi på hvorfor tallet er nettopp 66 %, hva kompensasjonsnivået blir i praksis, og hvordan skatt og minsteytelse påvirker det du faktisk sitter igjen med.
Tallet 66 % dukker opp overalt når man snakker om uføretrygd. Det er selve kjernen i beregningen: uføretrygden din er 66 % av inntektsgrunnlaget – altså gjennomsnittet av de tre beste av dine fem siste inntektsår.
Enkelt sagt betyr det at uføretrygden skal erstatte omtrent to tredjedeler av den inntekten du hadde da du var i jobb. Du får altså ikke like mye som da du jobbet full stilling, men en betydelig andel som skal sikre en trygg og forutsigbar økonomi.
Hvorfor ikke 100 %? Tanken bak er at trygden skal gi god inntektssikring samtidig som det fortsatt lønner seg å være i arbeid for dem som kan. 66 % er ansett som et nivå som gir verdig levestandard uten å fjerne motivasjonen for arbeid. I praksis blir den reelle kompensasjonen ofte høyere enn 66 % etter skatt, som vi skal se.
Kort oppsummert
- Sats
- 66 % av inntektsgrunnlaget
- Inntektstak
- 6 G (kr 819 294 i 2026)
- Skatt
- som lønn, ikke som pensjon
- Gulv
- minste årlige ytelse
- Justering
- × uføregraden
Hvorfor akkurat 66 %?
66 % har vært et bærende prinsipp i norsk trygde- og pensjonstenkning i lang tid. Det samme nivået finner vi igjen i mange tjenestepensjonsordninger, der målet tradisjonelt har vært en samlet pensjon på rundt to tredjedeler av sluttlønn.
Da uføretrygden ble reformert (uførereformen som trådte i kraft i 2015), ble 66 %-satsen videreført, men selve beregningsmåten ble endret. Tidligere ble uføreytelsen beregnet mer som en pensjon. Etter reformen beregnes uføretrygd som 66 % av tidligere inntekt og skattlegges som lønn. Du kan lese mer om bakgrunnen i artikkelen om uføretrygdens historie og reform.
Hva betyr 66 % i kroner?
La oss gjøre det konkret. 66 % av inntektsgrunnlaget gir full uføretrygd (ved 100 % uføregrad). Her er noen eksempler:
| Inntektsgrunnlag | Uføretrygd (66 %) | Per måned (ca.) |
|---|---|---|
| kr 350 000 | kr 231 000 | kr 19 250 |
| kr 450 000 | kr 297 000 | kr 24 750 |
| kr 600 000 | kr 396 000 | kr 33 000 |
| kr 819 294 (6 G) | kr 540 734 | kr 42 953 |
Beløpene i tabellen er før skatt. Inntekt over 6 G teller ikke med, så øverste rad viser maksimal uføretrygd fra folketrygden basert på selve inntekten. Vil du regne på ditt eget tall, bruk uføretrygd-kalkulatoren.
Sammenligning med tidligere lønn
Det er lett å tenke at 66 % betyr at du mister en tredjedel av kjøpekraften. Men sammenligningen er ikke fullt så enkel, av tre grunner:
- Skatt: Uføretrygd skattlegges som lønn, men siden beløpet er lavere enn full lønn, havner du ofte i et lavere skattetrinn. Den reelle kompensasjonen etter skatt blir derfor høyere enn 66 %.
- Bortfall av yrkeskostnader: Du sparer typisk utgifter til pendling, arbeidsklær og lignende.
- Mulige tillegg: Barnetillegg, bostøtte og eventuell uføreforsikring gjennom jobben kan løfte den samlede inntekten.
Eksempel: Ingrid tjente 450 000 kroner brutto i jobb og fikk kanskje ca. 335 000 kroner netto etter skatt. Som ufør får hun 297 000 kroner brutto (66 %). Fordi hun betaler lavere skatt på det lavere beløpet, kan netto bli rundt 235 000–245 000 kroner. Den reelle nedgangen blir altså mindre enn 66 %-tallet alene antyder.
Samspillet med skatt
Etter uførereformen skattlegges uføretrygd som lønnsinntekt – ikke som pensjon. Det betyr ordinær trinnskatt og trygdeavgift på lønnssats. Dette er en viktig endring fra den gamle ordningen, og forklarer hvorfor brutto uføretrygd ble satt høyere enn den gamle uførepensjonen: bruttoen er høyere, men det trekkes mer skatt.
I praksis betyr lønnsbeskatningen at du bør ha riktig skattekort tilpasset uføretrygden. Les mer om hvordan dette virker i artikkelen om skatt på uføretrygd, eller regn ut netto med skattekalkulatoren.
Samspillet med minsteytelsen
66 %-regelen har et viktig sikkerhetsnett: minste årlige ytelse. Hvis 66 % av inntektsgrunnlaget ditt gir mindre enn det garanterte minstebeløpet, løftes du opp til minsteytelsen.
For 2026 er minste årlige ytelse ved full uføretrygd:
- Enslig: ca. 2,91 G = ca. kr 397 358
- Gift/samboer: ca. 2,66 G = ca. kr 363 220
Det betyr at personer med lav tidligere inntekt får en høyere kompensasjonsgrad enn 66 %. Hadde du for eksempel et inntektsgrunnlag på 250 000 kroner, ville 66 % gitt 165 000 kroner – men som enslig får du i stedet minsteytelsen på ca. 397 358 kroner. Det tilsvarer over 150 % kompensasjon for denne personen.
Info: For unge uføre er minsteytelsen enda høyere (ca. 3,17 G enslig / 2,91 G gift). Ordningen sikrer at de som ble alvorlig syke tidlig i livet – før de rakk å opparbeide inntekt – likevel får en anstendig trygd.
66 % gjelder full uføregrad
Husk at 66 %-satsen alltid ganges med uføregraden din. Er du 50 % ufør, får du 66 % av halve inntektsgrunnlaget – altså halv full uføretrygd – og kan ved siden av tjene lønn for den delen du jobber. Slik henger 66 %-regelen sammen med graden i den samlede beregningen av uføretrygd.
Ofte stilte spørsmål
Får alle nøyaktig 66 %?
Nei. 66 % er hovedregelen for dem hvis inntektsgrunnlag gir mer enn minsteytelsen. Har du lav tidligere inntekt, får du minsteytelsen, som tilsvarer en høyere kompensasjonsgrad.
Hvorfor er bruttoen høyere enn den gamle uførepensjonen?
Fordi uføretrygd skattlegges som lønn. Brutto ble løftet for at netto skulle bli sammenlignbar med tidligere ytelse etter at lønnsbeskatningen ble innført med reformen i 2015.
Teller inntekt over 6 G?
Nei. Inntekt over 6 G (kr 819 294 i 2026) teller ikke med i grunnlaget. Det betyr at kompensasjonsgraden synker for inntekt over taket. Mange dekker dette med uføreforsikring gjennom arbeidsgiver.
Endrer 66 %-satsen seg hvert år?
Nei, selve satsen ligger fast. Det er kronebeløpene som endres når grunnbeløpet justeres hver mai. Da reguleres også den løpende uføretrygden din.
Kilder og videre lesing
- NAV – uføretrygd og beregning
- Folketrygdloven kapittel 12 (Lovdata)
- Skatteetaten – skatt på uføretrygd
- NAV – satser og grunnbeløpet
Sist oppdatert juni 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning. Det er NAV som avgjør din sak.