Slik beregnes uføretrygd

Av Uføretrygd.com-redaksjonen · Oppdatert oktober 2026

Uføretrygd beregnes som hovedregel til 66 % av gjennomsnittsinntekten din i de tre beste av de fem siste årene før du ble ufør – men med flere viktige justeringer underveis. Her tar vi hele regnestykket steg for steg, med tall i kroner.

Mange opplever beregningen av uføretrygd som en svart boks. Du sender inn en søknad, og så kommer det et vedtak med et beløp – uten at det alltid er lett å se hvordan Nav kom fram til akkurat det tallet. Den gode nyheten er at selve formelen er ganske enkel når du deler den opp i biter.

Kort fortalt: Nav finner et inntektsgrunnlag (et gjennomsnitt av tidligere inntekt), ganger det med 66 %, og justerer for hvor mye du er ufør (uføregraden). Til slutt sjekker de at du minst får en garantert minste årlige ytelse. Får du mindre etter formelen, løftes du opp til minstebeløpet.

I denne artikkelen går vi gjennom hvert steg med konkrete eksempler. Vil du bare ha et raskt anslag for din egen situasjon, kan du bruke vår uføretrygd-kalkulator – men les gjerne videre for å forstå hva tallene betyr.

Først: hva er grunnbeløpet (G)?

Nesten alt i uføretrygden måles i grunnbeløpet, forkortet G. Per 1. mai 2026 er 1 G lik kr 136 549. Grunnbeløpet justeres hver mai i takt med lønnsutviklingen, så de eksakte kronebeløpene endrer seg år for år – men selve reglene og prosentene ligger fast.

At beløpene er knyttet til G er faktisk en fordel for deg: uføretrygden din reguleres automatisk hvert år når G øker, så kjøpekraften holdes ved like. I eksemplene under bruker vi 2026-tallet (kr 136 549) for å vise konkrete kroner.

Steg 1: Finn inntektsgrunnlaget – de 3 beste av 5 siste år

Det første Nav gjør er å fastsette inntektsgrunnlaget ditt. De ser på din pensjonsgivende inntekt – altså lønn og annen inntekt det er betalt skatt og trygdeavgift av – i de fem hele kalenderårene før uføretidspunktet.

Av disse fem årene plukker Nav ut de tre beste og regner ut gjennomsnittet. Det er dette gjennomsnittet som blir inntektsgrunnlaget ditt. At de to dårligste årene faller bort, er en fordel for mange – for eksempel hvis du hadde et år med lav inntekt på grunn av sykdom eller permisjon før du ble ufør.

Eksempel: Anna ble ufør i 2025. De fem siste hele årene var 2020–2024. Etter indeksering til dagens kroneverdi var inntekten hennes:

De tre beste årene er 2020, 2022 og 2023. Gjennomsnittet blir (410 000 + 430 000 + 450 000) / 3 = kr 430 000. Det er Annas inntektsgrunnlag.

Steg 2: Kapp inntekten ved 6 G

Uføretrygden skal erstatte vanlig arbeidsinntekt, men den har et tak. Inntekt over 6 G teller ikke med i grunnlaget. I 2026 er 6 G lik 6 × 136 549 = kr 819 294.

Det betyr at selv om du tjente godt over 819 294 kroner, er det maksimalt 6 G som legges til grunn. Tjente du mindre enn 6 G, påvirker ikke taket deg i det hele tatt. For Anna, som hadde et grunnlag på 430 000 kroner, er taket uten betydning – hun ligger godt under 6 G.

Steg 3: Gang med 66 %

Når inntektsgrunnlaget er fastsatt (og eventuelt kappet ved 6 G), ganger Nav det med 66 prosent. Dette er kjernen i hele beregningen – kompensasjonsnivået i uføretrygden.

For Anna med grunnlag på 430 000 kroner blir regnestykket: 430 000 × 0,66 = kr 283 800 per år i full uføretrygd etter formelen. Det tilsvarer cirka kr 23 650 per måned før skatt – men se steg 5: beløpet er lavere enn minsteytelsen, så Anna løftes opp.

Eksempel 2 – høyere inntekt: Bjørn hadde et inntektsgrunnlag på 600 000 kroner. Han ligger under 6 G, så hele beløpet teller. Full uføretrygd: 600 000 × 0,66 = kr 396 000 per år, eller cirka kr 33 000 i måneden før skatt.

Steg 4: Juster for uføregraden

Til nå har vi regnet ut hva full uføretrygd ville blitt. Men ikke alle er 100 % uføre. Uføregraden sier hvor stor del av inntektsevnen din som er varig borte – minst 50 % for å få uføretrygd (40 % hvis du mottar AAP når du søker, 30 % ved godkjent yrkesskade).

Beløpet fra steg 3 ganges rett og slett med uføregraden. Er du 100 % ufør, får du hele beløpet. Er du gradert ufør med for eksempel 50 %, får du halvparten.

Eksempel 3 – gradert: Carina har samme inntektsgrunnlag som Anna (430 000 kroner), men er 60 % ufør fordi hun fortsatt jobber 40 %. Hennes uføretrygd: 430 000 × 0,66 × 0,60 = kr 170 280 per år, i tillegg til lønnen fra deltidsjobben.

Vil du regne på hvordan ulike uføregrader slår ut, kan du prøve kalkulatoren for gradert uføretrygd.

Steg 5: Sammenlign med minste årlige ytelse

Helt til slutt sjekker Nav at du minst får en garantert minsteytelse. Dette er et gulv som sikrer at folk med lav tidligere inntekt likevel får en levelig trygd.

For 2026 er minste årlige ytelse ved 100 % uføregrad:

• Enslig: 2,529 G = kr 345 332
• Gift/samboer: 2,329 G = kr 318 023

Er du ung ufør (ble ufør før fylte 26 år på grunn av alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert), gjelder en høyere garanti: 2,959 G for enslig og 2,709 G for gift/samboer.

Hvis 66 %-formelen gir mindre enn minsteytelsen, løftes du opp til minstebeløpet. Gir formelen mer, beholder du det høyere beløpet. Minsteytelsen reduseres forholdsmessig ved gradert uføretrygd.

Det betyr at både Anna og Carina fra eksemplene over løftes opp, forutsatt full trygdetid. Som enslig får Anna 345 332 kroner i stedet for 283 800, og Carina med 60 % uføregrad får 60 % av minsteytelsen, 207 199 kroner, i stedet for 170 280. Lever de med ektefelle eller samboer, blir tallene 318 023 og 190 814 kroner. Bjørn (396 000 kroner) ligger over minsteytelsen og beholder sitt beløp.

Eksempel 4 – lav inntekt: David var ung og hadde lite inntekt før han ble 100 % ufør. Inntektsgrunnlaget hans var bare 250 000 kroner, som gir 250 000 × 0,66 = 165 000 kroner etter formelen. Som enslig har han krav på minst 345 332 kroner. Nav løfter ham derfor opp til minsteytelsen på kr 345 332.

Hele regnestykket samlet

Setter vi det sammen, ser formelen slik ut:

1. Finn de 3 beste av 5 siste års pensjonsgivende inntekt (indeksert) → gjennomsnitt = inntektsgrunnlag
2. Kapp grunnlaget ved 6 G (kr 819 294 i 2026)
3. Gang med 0,66
4. Gang med uføregraden (f.eks. 1,0 eller 0,50)
5. Sammenlign med minste årlige ytelse – du får det høyeste

Særtilfelle: ung ufør – egen minstegaranti

Beregningen over passer best for deg som har vært i arbeid noen år før uførheten. Men mange blir uføre tidlig i livet, før de rekker å bygge opp inntekt. For dem ville 66 %-formelen gitt et svært lavt beløp, fordi det knapt finnes inntektsår å regne av. Derfor finnes ung ufør-ordningen.

Ble du ufør før du fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, har du krav på en høyere garantert minsteytelse: 2,959 G for enslig (kr 404 048 i 2026) og 2,709 G for gift/samboer (kr 369 911). Sammenlign med den ordinære minsteytelsen på 2,529 / 2,329 G, og du ser at ung ufør gir et tydelig løft. Vilkårene er strenge, og du kan lese dem under vilkår for ung ufør.

Eksempel 5 – ung ufør: Emma ble 100 % ufør som 23-åring etter en alvorlig kronisk sykdom. Hun har nesten ingen tidligere inntekt, så 66 %-formelen ville gitt et minimalt beløp. Som enslig ung ufør løftes hun i stedet opp til 2,959 G = kr 404 048 per år, altså rundt kr 33 670 i måneden før skatt.

Særtilfelle: yrkesskade og yrkessykdom

Har uførheten sammenheng med en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, gjelder gunstigere regler. Da kan du få uføretrygd selv med en lavere uføregrad – ned mot 30 % nedsatt inntektsevne, mot hovedregelens 50 %. I tillegg beregnes inntektsgrunnlaget etter særskilte yrkesskaderegler som ofte gir et høyere grunnlag enn de tre beste av fem år ville gitt.

Yrkesskadefordelen er et eget regelsett i folketrygdloven som Nav vurderer særskilt når skaden er meldt og godkjent. Får du både ordinær uføretrygd og yrkesskadefordel, beregnes det som er gunstigst for deg. Dette er ett av flere eksempler på at den enkle hovedformelen har viktige unntak – og hvorfor det alltid er Nav som gjør den endelige beregningen i ditt vedtak.

Vanlige misforståelser om beregningen

Beregningen av uføretrygd er omgitt av myter. Her er noen av de vanligste – og hva som faktisk gjelder:

• «Jeg får 66 % av siste lønn.» Nei – det er gjennomsnittet av de tre beste av de fem siste årene som teller, ikke bare siste år. Hadde du et toppår rett før uførheten, kan grunnlaget bli lavere enn siste lønn.
• «All inntekten min teller med.» Bare pensjonsgivende inntekt opp til 6 G. Renter, utbytte og leieinntekter teller ikke, og inntekt over kr 819 294 (2026) faller bort.
• «Uføretrygden settes ned hvis jeg jobber litt.» Du kan tjene et fribeløp utover inntekten etter uførhet uten at trygden reduseres: 0,4 G (kr 54 620 i 2026) de første 24 månedene, deretter 1 G (kr 136 549). Summen kalles bunnfradraget. Tjener du mer, faller trygden ikke bort – den avkortes, det vil si reduseres med reduksjonsprosenten (maks 70 %) av inntekten over bunnfradraget. Først over 80 % av inntekten før uførhet utbetales ingen uføretrygd det året.
• «Beløpet er fast for alltid.» Uføretrygden reguleres opp hver mai når grunnbeløpet øker, og selve uføregraden kan endres hvis helsa endrer seg.

Er du i tvil om noe i ditt eget vedtak, er det helt legitimt å be Nav om en skriftlig forklaring på hvordan de kom fram til tallet. Forstår du beregningen, er det også lettere å vurdere om en klage er aktuell.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor akkurat de 3 beste av 5 år?

Regelen skal gi et rettferdig bilde av inntektsevnen din uten å straffe deg for enkeltår med lav inntekt, for eksempel på grunn av sykdom, studier eller permisjon rett før uførheten.

Teller all inntekt med?

Bare pensjonsgivende inntekt – i hovedsak lønn og næringsinntekt det er betalt trygdeavgift av. Kapitalinntekter som renter og utbytte teller ikke. Les mer i artikkelen om inntektsgrunnlaget.

Hva om jeg får mindre enn jeg trodde?

Det er Nav som beregner og avgjør saken din. Mener du beregningen er feil, kan du be om en forklaring og eventuelt klage på vedtaket. Et godt anslag på forhånd får du av uføretrygd-kalkulatoren.

Kan jeg jobbe ved siden av uføretrygden?

Ja. Du kan tjene et fribeløp per år utover inntekten etter uførhet uten at trygden reduseres – 0,4 G de første 24 månedene, deretter 1 G. Tjener du mer, avkortes (reduseres) trygden, men den faller ikke bort før inntekten passerer 80 % av inntekten før uførhet, og uføregraden består.

Hva hvis jeg ikke har fem hele inntektsår før jeg ble ufør?

Nav ser fortsatt på de fem kalenderårene før uføretidspunktet; år uten inntekt teller som null, og gjennomsnittet av de tre beste brukes. Mangler du inntekt helt eller nesten helt – typisk hvis du ble ufør ung – fanges du opp av minste årlige ytelse, og ble du ufør før fylte 26 år på grunn av alvorlig og varig sykdom, av den høyere garantien for unge uføre.

Justeres uføretrygden hvert år?

Ja. Beløpet er knyttet til grunnbeløpet, som settes opp hver 1. mai i takt med lønnsutviklingen. Uføretrygden din reguleres derfor automatisk opp hvert år, slik at kjøpekraften holdes ved like. De konkrete kronebeløpene i denne artikkelen er 2026-tall.

Kommer barnetillegg i tillegg til de 66 prosentene?

Ja. Barnetillegg beregnes oppå selve uføretrygden, med opptil 40 % av G per barn du forsørger. Tillegget er behovsprøvd og reduseres mot samlet inntekt i husholdningen, så ikke alle får fullt tillegg.

Skyldes uførheten en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, gjelder egne og ofte gunstigere regler. Se yrkesskade og uføretrygd.