Gradert uføretrygd – delvis ufør og delvis i jobb

Av Uføretrygd.com-redaksjonen · Oppdatert oktober 2026

Gradert uføretrygd betyr at du får uføretrygd for den delen av arbeidsevnen din som er varig borte, samtidig som du jobber og tjener penger for den delen du fortsatt har i behold.

Mange tror at uføretrygd er «alt eller ingenting» – enten er du frisk og i full jobb, eller så er du helt ufør. Slik er det ikke. De fleste som blir uføre, mister bare en del av evnen til å jobbe, og da er det nettopp gradert uføretrygd som gjelder. Du kan for eksempel være 50 prosent ufør, jobbe halv tid og få trygd for den andre halvparten.

Tanken bak ordningen er enkel og god: arbeidsevnen din er en ressurs som ikke skal gå tapt bare fordi sykdom eller skade har redusert den. Kan du jobbe litt, skal du få lov til – og ha økonomisk uttelling for – å gjøre det. Gradert trygd kombinert med lønn gir deg samlet sett mer å leve av enn trygd alene, og mange opplever at det å være delvis i arbeid også er godt for helsa og hverdagen.

I denne artikkelen forklarer vi først kjernen i hvordan gradert uføretrygd fungerer, og deretter går vi i dybden på hvordan uføregraden fastsettes, hvordan beløpet regnes ut, hvor mye du kan tjene ved siden av, og hvilke fordeler og ulemper ordningen har. Underveis viser vi konkrete regneeksempler i kroner.

Hva er gradert uføretrygd?

Gradert uføretrygd er uføretrygd med en uføregrad lavere enn 100 prosent. For å få uføretrygd i det hele tatt må inntektsevnen din være varig nedsatt med minst 50 prosent (eller minst 40 prosent hvis du mottar arbeidsavklaringspenger når du søker, og minst 30 prosent ved godkjent yrkesskade). Det betyr at uføregraden i praksis settes et sted mellom 30–50 prosent og 100 prosent.

Uføregraden bestemmes ut fra hvor mye av inntektsevnen din som er borte. Nav sammenligner hva du kunne tjent som frisk (inntekt før uførhet) med hva du faktisk klarer å tjene etter at sykdommen eller skaden inntraff (forventet inntekt etter uførhet). Forskjellen, uttrykt i prosent, er uføregraden din. Du kan lese mer om dette i artikkelen om uføregrad.

Et typisk eksempel: Ingrid jobbet full tid, men en kronisk lidelse gjør at hun nå bare klarer å jobbe rundt halv tid. Inntektsevnen hennes er redusert med omtrent 50 prosent. Da settes uføregraden til 50 prosent. Hun får uføretrygd tilsvarende 50 prosent uførhet, og jobber 50 prosent ved siden av.

Hvordan beregnes gradert uføretrygd?

Beregningen skjer i to trinn. Først regner Nav ut hva du ville fått i full (100 prosent) uføretrygd. Deretter ganger de dette med uføregraden din.

Full uføretrygd er etter hovedregelen 66 prosent av gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt i de tre beste av de fem siste årene før uføretidspunktet. Inntekt over 6 G regnes ikke med. Dette er 66-prosentregelen, og selve grunnlaget er forklart nærmere under inntektsgrunnlaget og slik beregnes uføretrygd.

Regneeksempel: 50 prosent uføretrygd

La oss følge Ingrid, som er enslig. Hennes gjennomsnittlige inntekt i de tre beste årene var kr 480 000 (under 6 G, så hele beløpet teller med).

• Full uføretrygd: 66 % av kr 480 000 = kr 316 800 per år.
• Uføregrad 50 %: kr 316 800 × 0,50 = kr 158 400 per år.
• Men minsteytelsen for enslige ved 50 % uføregrad er kr 345 332 × 0,50 = kr 172 666. Ingrid løftes derfor opp til kr 172 666 per år i uføretrygd (se avsnittet om minste årlige ytelse nedenfor).
• I tillegg jobber hun 50 % og tjener for eksempel kr 240 000 i lønn.
• Samlet brutto: kr 172 666 + kr 240 000 = kr 412 666 per år.

Merk at både uføretrygden og lønnen skattlegges. Uføretrygd skattlegges som lønnsinntekt – les mer i artikkelen om skatt på uføretrygd.

Regneeksempel: 40 prosent uføretrygd

Tor kom fra AAP og fikk fastsatt uføregrad på 40 prosent. Gjennomsnittsinntekten hans var kr 550 000, og her slår ikke 6 G-taket inn. 6 G i 2026 er 6 × kr 136 549 = kr 819 294, så hele inntekten på kr 550 000 teller med (den er under taket).

• Full uføretrygd: 66 % av kr 550 000 = kr 363 000.
• Uføregrad 40 %: kr 363 000 × 0,40 = kr 145 200 per år.

Tor jobber 60 prosent ved siden av. Tjener han for eksempel kr 330 000 i lønn, blir samlet brutto kr 145 200 + kr 330 000 = kr 475 200.

Minste årlige ytelse ved gradert uføretrygd

Selv om uføretrygden er gradert, er den garantert å være minst på et visst nivå. Minste årlige ytelse i 2026 er 2,529 G (kr 345 332) for enslige og 2,329 G (kr 318 023) for gifte og samboende. Også denne minsteytelsen graderes etter uføregraden.

Eksempel: En enslig med uføregrad 50 prosent har en minsteytelse på 2,529 G × 0,50 = 1,2645 G, altså rundt kr 172 666 i 2026 (1,2645 × kr 136 549). Får du mer enn dette etter 66-prosentberegningen, er det det høyeste beløpet som gjelder. For unge uføre gjelder en høyere garantert minsteytelse.

Hvor mye kan du tjene ved siden av?

Dette er noe av det viktigste å forstå med gradert uføretrygd. Du har lov til å jobbe og tjene penger, men det finnes en grense for hvor mye du kan tjene før trygden reduseres.

Når uføretrygden ble innvilget, ble det fastsatt en forventet inntekt etter uførhet. På toppen av denne har du et fribeløp på 0,4 G per år de første 24 månedene med uføretrygd (i 2026: 0,4 × kr 136 549 = kr 54 620), og deretter 1 G (kr 136 549). Tjener du innenfor forventet inntekt pluss fribeløpet, beholder du uføretrygden uavkortet. Tjener du mer, blir trygden avkortet – den reduseres med reduksjonsprosenten (høyst 70 %) av inntekten over grensen, men den faller ikke bort, og uføregraden din består. Først hvis inntekten passerer 80 % av inntekten før uførhet, utbetales det ingen uføretrygd det året.

Grensen for når avkortning starter, kalles bunnfradraget (tidligere kalt inntektsgrensen). Du finner mer om hvordan dette virker i praksis under jobbe med uføretrygd, og du kan beregne din egen grense med inntektsgrense-kalkulatoren.

Regneeksempel på avkortning

Si at Ingrids forventede inntekt etter uførhet ble satt til kr 240 000, og at hun er i de første 24 månedene, slik at fribeløpet er kr 54 620. Da kan hun tjene opptil kr 294 620 før uføretrygden røres. Tjener hun kr 310 000, ligger hun kr 15 380 over bunnfradraget. Uføretrygden reduseres da med reduksjonsprosenten av dette beløpet – for Ingrid 70 %, altså med kr 10 766 – men hun beholder fortsatt brorparten, og samlet inntekt er høyere enn om hun hadde stoppet ved grensen. Etter 24 måneder er fribeløpet 1 G, og grensen blir kr 376 549 – da gir en inntekt på kr 310 000 ingen reduksjon.

Etteroppgjøret – hvorfor faktisk inntekt teller

Nav bruker en forventet inntekt når de utbetaler trygden gjennom året. Etter at året er over og skatteoppgjøret foreligger, kontrollerer Nav hva du faktisk tjente. Dette kalles etteroppgjøret. Tjente du mer enn forventet, kan du måtte betale tilbake noe; tjente du mindre, kan du få etterbetalt. Derfor er det lurt å si fra til Nav i god tid hvis inntekten endrer seg mye – det reduserer risikoen for en for mye utbetalt-situasjon.

Fordeler og ulemper med gradert uføretrygd

Kan uføregraden endres?

Ja. Hvis helsetilstanden din endrer seg – til det bedre eller verre – kan uføregraden justeres. Blir du i stand til å jobbe mer over tid, kan graden settes ned; blir du sykere, kan den økes. Dette er beskrevet i artikkelen om å endre uføregraden. Husk at du har meldeplikt til Nav ved vesentlige endringer i inntekt eller arbeidsevne.

Hva gradert uføretrygd gir ved ulike grader

For å vise spennvidden tar vi en person med et inntektsgrunnlag på kr 550 000 (under 6 G-taket på kr 819 294 i 2026). Full uføretrygd ville vært 66 % av kr 550 000 = kr 363 000 – over minsteytelsen også for enslige. Slik slår de vanligste gradene ut:

Tallene er før skatt og før eventuelt barnetillegg. For alle de graderte radene kommer lønn fra arbeidet i tillegg, slik at samlet inntekt blir høyere enn trygden alene. Det er nettopp dette som gjør gradert uføretrygd lønnsom for mange.

Kombinere gradert uføretrygd med andre ytelser og tillegg

Gradert uføretrygd står sjelden helt alene. Forsørger du barn, kan du ha rett til barnetillegg oppå trygden – det graderes ikke etter uføregraden, men prøves mot inntekt. Har du lav inntekt og høye boutgifter, kan bostøtte være aktuelt, selv om arbeidsinntekten din teller med i vurderingen.

Kommer du fra arbeidsavklaringspenger, er det verdt å merke seg at overgangen til gradert uføretrygd ofte er en naturlig avslutning på et langt avklaringsløp. Mange har da allerede prøvd seg i delvis arbeid, og uføregraden settes ut fra hva man faktisk klarte. Et viktig poeng: arbeidsinntekten du har ved siden av gradert trygd gir deg opptjening til framtidig alderspensjon på vanlig måte, i tillegg til opptjeningen uføretrygden selv gir.

Vanlige misforståelser om gradert uføretrygd

• «Jobber jeg, mister jeg trygden.» Nei. Du kan tjene inntil forventet inntekt pluss fribeløpet – 0,4 G (kr 54 620 i 2026) de første 24 månedene, deretter 1 G (kr 136 549) – uten avkortning. Over det avkortes trygden bare med en andel – den forsvinner ikke før inntekten passerer 80 % av inntekten før uførhet.
• «Uføregraden må matche stillingsprosenten min nøyaktig.» Graden bygger på forventet inntekt, ikke et bestemt antall timer. Du kan jobbe litt mer eller mindre uten at graden endres, så lenge du holder deg innenfor bunnfradraget.
• «Gradert gir dårligere økonomi enn full uføretrygd.» Som regel motsatt. Lønn pluss gradert trygd gir høyere samlet inntekt enn full trygd alene.
• «Etteroppgjøret er en straff.» Det er bare en kontroll av faktisk mot forventet inntekt. Tjente du mindre, får du etterbetalt. Sier du fra til Nav underveis, unngår du de fleste overraskelser.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg være 50 prosent ufør og jobbe 50 prosent?

Ja, det er selve poenget med gradert uføretrygd. Du får trygd for den delen av inntektsevnen som er borte (50 %) og jobber for den delen du har igjen (50 %). Mange kombinerer nettopp slik.

Hvilken uføregrad kan jeg få?

Uføregraden settes ut fra hvor mye inntektsevnen er varig nedsatt. Den må være minst 50 % (eller 40 % hvis du mottar AAP når du søker, 30 % ved godkjent yrkesskade) for å gi rett til uføretrygd, og kan være alt opp til 100 %.

Reduseres trygden hvis jeg tjener litt for mye?

Den avkortes, men faller ikke bort. Du beholder uføregraden, og du sitter alltid igjen med mer totalt ved å jobbe mer. Se artikkelen om avkortning.

Hva skjer ved 67 år?

Ved 67 år opphører uføretrygden og går over til alderspensjon. Les mer om overgangen under hva skjer ved 67 år.

Hvordan vet jeg hva jeg får utbetalt?

Bruk gradert uføretrygd-kalkulatoren for et anslag, eller se det endelige vedtaket fra Nav. Det er alltid Nav som fastsetter beløpet i din sak.

Får jeg barnetillegg når jeg har gradert uføretrygd?

Ja, hvis du forsørger barn. Barnetillegget kan være opptil 40 % av G per barn (kr 54 620 i 2026). Det graderes ikke etter uføregraden din, men prøves mot inntekt – så lønnen fra deltidsjobben kan redusere tillegget hvis samlet inntekt passerer fribeløpet for barnetillegget.

Tjener jeg opp pensjon mens jeg har gradert uføretrygd?

Ja. Både uføretrygden og arbeidsinntekten gir opptjening til framtidig alderspensjon. Uføretrygden gir opptjening ut fra inntekten den erstatter, og arbeidsinntekten gir opptjening på vanlig måte i tillegg.

Hva skjer hvis jeg blir for syk til å jobbe den delen jeg gjør i dag?

Da kan du søke om høyere uføregrad. Blir du vesentlig sykere, kan graden økes – helt opp til 100 % – etter en ny vurdering hos Nav. Se artikkelen om å endre uføregraden. Du har meldeplikt om vesentlige endringer.