Gradert uføretrygd – delvis ufør og delvis i jobb

Av Uføretrygd.com-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Gradert uføretrygd betyr at du får uføretrygd for den delen av arbeidsevnen din som er varig borte, samtidig som du jobber og tjener penger for den delen du fortsatt har i behold.

Mange tror at uføretrygd er «alt eller ingenting» – enten er du frisk og i full jobb, eller så er du helt ufør. Slik er det ikke. De fleste som blir uføre, mister bare en del av evnen til å jobbe, og da er det nettopp gradert uføretrygd som gjelder. Du kan for eksempel være 50 prosent ufør, jobbe halv tid og få trygd for den andre halvparten.

Tanken bak ordningen er enkel og god: arbeidsevnen din er en ressurs som ikke skal gå tapt bare fordi sykdom eller skade har redusert den. Kan du jobbe litt, skal du få lov til – og ha økonomisk uttelling for – å gjøre det. Gradert trygd kombinert med lønn gir deg samlet sett mer å leve av enn trygd alene, og mange opplever at det å være delvis i arbeid også er godt for helsa og hverdagen.

I denne artikkelen forklarer vi først kjernen i hvordan gradert uføretrygd fungerer, og deretter går vi i dybden på hvordan uføregraden fastsettes, hvordan beløpet regnes ut, hvor mye du kan tjene ved siden av, og hvilke fordeler og ulemper ordningen har. Underveis viser vi konkrete regneeksempler i kroner.

Hva er gradert uføretrygd?

Gradert uføretrygd er uføretrygd med en uføregrad lavere enn 100 prosent. For å få uføretrygd i det hele tatt må inntektsevnen din være varig nedsatt med minst 50 prosent (eller minst 40 prosent hvis du kommer fra arbeidsavklaringspenger). Det betyr at uføregraden i praksis settes et sted mellom 40–50 prosent og 100 prosent.

Uføregraden bestemmes ut fra hvor mye av inntektsevnen din som er borte. NAV sammenligner hva du kunne tjent som frisk (inntekt før uførhet) med hva du faktisk klarer å tjene etter at sykdommen eller skaden inntraff (forventet inntekt etter uførhet). Forskjellen, uttrykt i prosent, er uføregraden din. Du kan lese mer om dette i artikkelen om uføregrad.

Et typisk eksempel: Kari jobbet full tid, men en kronisk lidelse gjør at hun nå bare klarer å jobbe rundt halv tid. Inntektsevnen hennes er redusert med omtrent 50 prosent. Da settes uføregraden til 50 prosent. Hun får uføretrygd tilsvarende 50 prosent uførhet, og jobber 50 prosent ved siden av.

Hvordan beregnes gradert uføretrygd?

Beregningen skjer i to trinn. Først regner NAV ut hva du ville fått i full (100 prosent) uføretrygd. Deretter ganger de dette med uføregraden din.

Full uføretrygd er etter hovedregelen 66 prosent av gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt i de tre beste av de fem siste årene før uføretidspunktet. Inntekt over 6 G regnes ikke med. Dette er 66-prosentregelen, og selve grunnlaget er forklart nærmere under inntektsgrunnlaget og slik beregnes uføretrygd.

Regneeksempel: 50 prosent uføretrygd

La oss følge Kari. Hennes gjennomsnittlige inntekt i de tre beste årene var kr 480 000 (under 6 G, så hele beløpet teller med).

• Full uføretrygd: 66 % av kr 480 000 = kr 316 800 per år.
• Uføregrad 50 %: kr 316 800 × 0,50 = kr 158 400 per år i uføretrygd.
• I tillegg jobber hun 50 % og tjener for eksempel kr 240 000 i lønn.
• Samlet brutto: kr 158 400 + kr 240 000 = kr 398 400 per år.

Merk at både uføretrygden og lønnen skattlegges. Uføretrygd skattlegges som lønnsinntekt – les mer i artikkelen om skatt på uføretrygd.

Regneeksempel: 40 prosent uføretrygd

Per kom fra AAP og fikk fastsatt uføregrad på 40 prosent. Gjennomsnittsinntekten hans var kr 550 000, men her slår 6 G-taket inn. 6 G i 2026 er 6 × kr 136 549 = kr 819 294, så hele inntekten på kr 550 000 teller med (den er under taket).

• Full uføretrygd: 66 % av kr 550 000 = kr 363 000.
• Uføregrad 40 %: kr 363 000 × 0,40 = kr 145 200 per år.

Per jobber 60 prosent ved siden av. Tjener han for eksempel kr 330 000 i lønn, blir samlet brutto kr 145 200 + kr 330 000 = kr 475 200.

Minste årlige ytelse ved gradert uføretrygd

Selv om uføretrygden er gradert, er den garantert å være minst på et visst nivå. Minste årlige ytelse i 2026 er om lag 2,91 G for enslige og 2,66 G for gifte og samboende. Også denne minsteytelsen graderes etter uføregraden.

Eksempel: En enslig med uføregrad 50 prosent har en minsteytelse på 2,91 G × 0,50 = ca. 1,455 G, altså rundt kr 198 679 i 2026 (1,455 × kr 136 549). Får du mer enn dette etter 66-prosentberegningen, er det det høyeste beløpet som gjelder. For unge uføre gjelder en høyere garantert minsteytelse.

Hvor mye kan du tjene ved siden av?

Dette er noe av det viktigste å forstå med gradert uføretrygd. Du har lov til å jobbe og tjene penger, men det finnes en grense for hvor mye du kan tjene før trygden reduseres.

Når uføretrygden ble innvilget, ble det fastsatt en forventet inntekt etter uførhet. På toppen av denne har du et fribeløp på 0,4 G per år (i 2026: 0,4 × kr 136 549 = kr 54 620). Tjener du innenfor forventet inntekt pluss fribeløpet, beholder du uføretrygden uavkortet. Tjener du mer, blir trygden avkortet – men den faller ikke bort, og uføregraden din består.

Grensen for når avkortning starter, kalles inntektsgrensen. Du finner mer om hvordan dette virker i praksis under jobbe med uføretrygd, og du kan beregne din egen grense med inntektsgrense-kalkulatoren.

Regneeksempel på avkortning

Si at Karis forventede inntekt etter uførhet ble satt til kr 240 000, og fribeløpet er kr 54 620. Da kan hun tjene opptil kr 292 064 før uføretrygden røres. Tjener hun kr 310 000, ligger hun kr 17 936 over grensen. Uføretrygden reduseres da forholdsmessig – men hun beholder fortsatt brorparten, og samlet inntekt er høyere enn om hun hadde stoppet ved grensen.

Etteroppgjøret – hvorfor faktisk inntekt teller

NAV bruker en forventet inntekt når de utbetaler trygden gjennom året. Etter at året er over og skatteoppgjøret foreligger, kontrollerer NAV hva du faktisk tjente. Dette kalles etteroppgjøret. Tjente du mer enn forventet, kan du måtte betale tilbake noe; tjente du mindre, kan du få etterbetalt. Derfor er det lurt å si fra til NAV i god tid hvis inntekten endrer seg mye – det reduserer risikoen for en for mye utbetalt-situasjon.

Fordeler og ulemper med gradert uføretrygd

Kan uføregraden endres?

Ja. Hvis helsetilstanden din endrer seg – til det bedre eller verre – kan uføregraden justeres. Blir du i stand til å jobbe mer over tid, kan graden settes ned; blir du sykere, kan den økes. Dette er beskrevet i artikkelen om å endre uføregraden. Husk at du har meldeplikt til NAV ved vesentlige endringer i inntekt eller arbeidsevne.

Hva gradert uføretrygd gir ved ulike grader

For å vise spennvidden tar vi en person med et inntektsgrunnlag på kr 500 000 (under 6 G-taket på kr 819 294 i 2026). Full uføretrygd ville vært 66 % av kr 500 000 = kr 330 000. Slik slår de vanligste gradene ut:

Tallene er før skatt og før eventuelt barnetillegg. For alle de graderte radene kommer lønn fra arbeidet i tillegg, slik at samlet inntekt blir høyere enn trygden alene. Det er nettopp dette som gjør gradert uføretrygd lønnsom for mange.

Kombinere gradert uføretrygd med andre ytelser og tillegg

Gradert uføretrygd står sjelden helt alene. Forsørger du barn, kan du ha rett til barnetillegg oppå trygden – også dette graderes etter uføregraden og er behovsprøvd mot samlet inntekt. Har du lav inntekt og høye boutgifter, kan bostøtte være aktuelt, selv om arbeidsinntekten din teller med i vurderingen.

Kommer du fra arbeidsavklaringspenger, er det verdt å merke seg at overgangen til gradert uføretrygd ofte er en naturlig avslutning på et langt avklaringsløp. Mange har da allerede prøvd seg i delvis arbeid, og uføregraden settes ut fra hva man faktisk klarte. Et viktig poeng: arbeidsinntekten du har ved siden av gradert trygd gir deg fortsatt opptjening til framtidig alderspensjon, i motsetning til ren trygd uten arbeid.

Vanlige misforståelser om gradert uføretrygd

• «Jobber jeg, mister jeg trygden.» Nei. Du kan tjene inntil forventet inntekt pluss fribeløpet på 0,4 G (kr 54 620 i 2026) uten avkortning. Over det avkortes trygden bare forholdsmessig – den forsvinner ikke.
• «Uføregraden må matche stillingsprosenten min nøyaktig.» Graden bygger på forventet inntekt, ikke et bestemt antall timer. Du kan jobbe litt mer eller mindre uten at graden endres, så lenge du holder deg innenfor inntektsgrensen.
• «Gradert gir dårligere økonomi enn full uføretrygd.» Som regel motsatt. Lønn pluss gradert trygd gir høyere samlet inntekt enn full trygd alene, og du tjener opp mer pensjon.
• «Etteroppgjøret er en straff.» Det er bare en kontroll av faktisk mot forventet inntekt. Tjente du mindre, får du etterbetalt. Sier du fra til NAV underveis, unngår du de fleste overraskelser.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg være 50 prosent ufør og jobbe 50 prosent?

Ja, det er selve poenget med gradert uføretrygd. Du får trygd for den delen av inntektsevnen som er borte (50 %) og jobber for den delen du har igjen (50 %). Mange kombinerer nettopp slik.

Hvilken uføregrad kan jeg få?

Uføregraden settes ut fra hvor mye inntektsevnen er varig nedsatt. Den må være minst 50 % (eller 40 % ved overgang fra AAP) for å gi rett til uføretrygd, og kan være alt opp til 100 %.

Reduseres trygden hvis jeg tjener litt for mye?

Den avkortes, men faller ikke bort. Du beholder uføregraden, og du sitter alltid igjen med mer totalt ved å jobbe mer. Se artikkelen om avkortning.

Hva skjer ved 67 år?

Ved 67 år opphører uføretrygden og går over til alderspensjon. Les mer om overgangen under hva skjer ved 67 år.

Hvordan vet jeg hva jeg får utbetalt?

Bruk gradert uføretrygd-kalkulatoren for et anslag, eller se det endelige vedtaket fra NAV. Det er alltid NAV som fastsetter beløpet i din sak.

Får jeg barnetillegg når jeg har gradert uføretrygd?

Ja, hvis du forsørger barn. Barnetillegget kan være opptil 40 % av G per barn, men graderes etter uføregraden din og er behovsprøvd mot samlet inntekt – så lønnen fra deltidsjobben kan redusere tillegget.

Tjener jeg opp pensjon mens jeg har gradert uføretrygd?

Ja. Både uføretrygden og arbeidsinntekten gir opptjening til framtidig alderspensjon. Det er en av fordelene ved å bruke den arbeidsevnen du har: du bygger mer pensjon enn med ren trygd uten arbeid.

Hva skjer hvis jeg blir for syk til å jobbe den delen jeg gjør i dag?

Da kan du søke om høyere uføregrad. Blir du vesentlig sykere, kan graden økes – helt opp til 100 % – etter en ny vurdering hos NAV. Se artikkelen om å endre uføregraden. Du har meldeplikt om vesentlige endringer.