Uføregraden forteller hvor stor del av inntektsevnen din som er varig borte – og den bestemmer direkte hvor mye uføretrygd du får. Her går vi grundig gjennom hvordan graden fastsettes, hva som skiller hel og gradert uføretrygd, og hvordan du kan endre graden senere.
Uføregraden er kanskje det viktigste enkelttallet i uføresaken din etter selve inntektsgrunnlaget. Den uttrykkes i prosent – for eksempel 50 %, 70 % eller 100 % – og sier hvor mye av inntektsevnen din som er varig nedsatt på grunn av sykdom eller skade.
Enkelt forklart: er du 100 % ufør, kan du ikke jobbe i det hele tatt og får full uføretrygd. Er du 50 % ufør, regnes du for å kunne jobbe halvparten av en normal stilling, og får halvparten av full uføretrygd – men kan tjene lønn for den delen du faktisk jobber.
Graden er altså ikke et mål på hvor «syk» du er i medisinsk forstand, men på hvor mye sykdommen reduserer din evne til å skaffe deg inntekt. Det er denne nedsatte inntektsevnen Nav vurderer. I denne artikkelen ser vi på hvordan vurderingen gjøres, og hva graden betyr i kroner.
Kort oppsummert
- Minstekrav
- 50 % nedsatt inntektsevne
- Mottar AAP når du søker
- 40 % holder
- Hel uføretrygd
- 100 % grad
- Gradert
- 40/50–95 %, i trinn på 5 prosentpoeng
- Effekt på beløp
- full trygd × uføregrad
Hvordan fastsettes uføregraden?
Nav fastsetter uføregraden ved å sammenligne to inntekter: hva du kunne ha tjent uten sykdommen, og hva du kan tjene nå med sykdommen. Differansen, uttrykt som andel, blir uføregraden.
Formelen kan skrives slik:
Uføregrad = (inntekt før uførhet − inntektsevne etter uførhet) / inntekt før uførhet
Eksempel: Gunn tjente 500 000 kroner i året før hun ble syk (inntekt før uførhet). Etter sykdommen vurderer Nav at hun fortsatt kan tjene 200 000 kroner ved å jobbe redusert. Uføregraden blir: (500 000 − 200 000) / 500 000 = 300 000 / 500 000 = 60 %.
«Inntekt før uførhet» bygger på den samme typen pensjonsgivende inntekt som ligger til grunn for beregningen ellers, men er ikke det samme tallet som beregningsgrunnlaget – og den settes aldri lavere enn 3,5 G (4,5 G for unge uføre). «Inntektsevne etter uførhet» er et anslag Nav gjør på hva du realistisk kan tjene i et arbeid du er i stand til, gitt helsen din.
Minst 50 % – og 40 % hvis du mottar AAP
Hovedregelen er at inntektsevnen må være varig nedsatt med minst 50 % for å ha rett til uføretrygd. Er du for eksempel bare 30 % ufør, oppfyller du normalt ikke vilkårene for uføretrygd.
Det finnes ett viktig unntak: mottar du arbeidsavklaringspenger (AAP) når du setter fram kravet om uføretrygd, holder det at inntektsevnen er nedsatt med minst 40 %. AAP som gis mens uføresøknaden behandles (folketrygdloven § 11-18), gir ikke denne lavere grensen – da gjelder 50 %.
Info: Ved yrkesskade kan terskelen være enda lavere – ned mot 30 % nedsatt inntektsevne. Dette er et eget regelsett som Nav vurderer særskilt.
Forholdet mellom inntekt før og etter uførhet
Det er verdt å forstå at uføregraden «låses» til et forhold mellom to inntektsnivåer. Når Nav fastsetter graden, fastsetter de samtidig en forventet inntekt etter uførhet – beløpet du antas å kunne tjene ved siden av trygden.
Denne forventede inntekten danner grunnlaget for bunnfradraget ditt (tidligere kalt inntektsgrensen). Du kan tjene et fribeløp utover den forventede inntekten uten at trygden reduseres: 0,4 G (i 2026 kr 54 620) de første 24 månedene, deretter 1 G (kr 136 549). Tjener du mer enn det, blir trygden avkortet – men uføregraden består, og trygden faller ikke bort.
Eksempel: Gunn fra eksempelet over har 60 % uføregrad og en forventet inntekt etter uførhet på 200 000 kroner. De første 24 månedene kan hun tjene opptil 200 000 + 54 620 = 254 620 kroner før trygden begynner å avkortes. Deretter er grensen 200 000 + 136 549 = 336 549 kroner.
Hel vs. gradert uføretrygd
Hel uføretrygd betyr 100 % uføregrad: Nav vurderer at du ikke har inntektsevne i behold, og du mottar full trygd uten forventning om arbeidsinntekt.
Gradert uføretrygd betyr en grad mellom 40/50 % og 95 % (graden fastsettes i trinn på fem prosentpoeng): du har delvis inntektsevne i behold og forventes å kunne arbeide noe. Trygden dekker den delen du ikke kan jobbe. Les mer i artikkelen om gradert uføretrygd.
Fordeler ved gradert
- Du beholder tilknytning til arbeidslivet
- Samlet inntekt (lønn + trygd) blir ofte høyere
- Lettere å øke arbeidet igjen senere
Å være oppmerksom på
- Du må klare å stå i jobben helsemessig
- Inntekt over bunnfradraget gir avkortning (trygden reduseres)
- Endrer helsen seg, må graden vurderes på nytt
Hvordan uføregraden påvirker beløpet
Selve regnestykket er enkelt: Nav regner først ut full uføretrygd (66 % av inntektsgrunnlaget), og ganger så med uføregraden.
Eksempel – samme inntekt, ulik grad: Hassan har et inntektsgrunnlag på 450 000 kroner. Full uføretrygd ville vært 450 000 × 0,66 = 297 000 kroner per år. Slik slår ulike grader ut:
| Uføregrad | Uføretrygd per år | Per måned (ca.) |
|---|---|---|
| 100 % | kr 297 000 | kr 24 750 |
| 70 % | kr 207 900 | kr 17 325 |
| 50 % | kr 148 500 | kr 12 375 |
| 40 % | kr 118 800 | kr 9 900 |
Tabellen viser bare 66 %-beregningen. Med et grunnlag på 450 000 kroner ligger Hassan under minsteytelsen, så med full trygdetid løftes han opp: som enslig til 345 332 kroner ved 100 %, 241 733 ved 70 %, 172 666 ved 50 % og 138 133 ved 40 % (lever han med ektefelle eller samboer: 318 023 / 222 616 / 159 011 / 127 209 kroner). For de graderte tilfellene kommer i tillegg lønnen fra den delen Hassan fortsatt jobber. Vil du regne på din egen grad, bruk kalkulatoren for gradert uføretrygd.
Tips: Også minste årlige ytelse reduseres forholdsmessig ved gradert uføretrygd. Er du 50 % ufør, er garantert minstebeløp halvparten av minsteytelsen for full uføretrygd.
Kan uføregraden endres senere?
Ja. Uføregraden er ikke nødvendigvis fast for alltid. Endrer helsen eller arbeidsevnen din seg vesentlig, kan graden settes opp eller ned. Det finnes to hovedsituasjoner:
- Du klarer å jobbe mer: Hvis du friskner til og kan jobbe mer over tid, kan du selv be om å få uføregraden satt ned, eller jobbe deg gradvis tilbake til jobb.
- Helsen forverres: Blir du sykere og taper mer inntektsevne, kan du søke om høyere uføregrad.
Du har en meldeplikt til Nav om endringer i inntekt og arbeidsforhold. Frivillig forsøk på å jobbe mer fører ikke automatisk til at graden settes ned – ordningen er laget for å oppmuntre folk til å prøve seg i arbeid uten å miste sikkerheten.
Lavere terskel ved yrkesskade
Hovedregelen er 50 % nedsatt inntektsevne (40 % hvis du mottar AAP), men ved godkjent yrkesskade eller yrkessykdom kan terskelen være helt nede i 30 %. Bakgrunnen er at samfunnet tar et særlig ansvar når uførheten skyldes forhold på arbeidsplassen.
Yrkesskadefordelen påvirker ikke bare terskelen, men også beregningen: inntektsgrunnlaget kan fastsettes etter særskilte regler som ofte gir et høyere grunnlag. Skaden må være meldt og godkjent av Nav. Er du i tvil om en gammel skade kan ha betydning, er det verdt å ta det opp – det kan utgjøre en reell forskjell i både rett til trygd og i beløp.
Konkrete regneeksempler på uføregrad i kroner
For å gjøre det helt tydelig hvordan graden slår ut, tar vi tre personer med ulik inntekt og grad. Alle tallene er full uføretrygd (66 % av grunnlaget) ganget med uføregraden, i 2026-kroner.
| Person | Inntektsgrunnlag | Uføregrad | Uføretrygd/år |
|---|---|---|---|
| Ida | kr 350 000 | 50 % | kr 115 500 |
| Jon | kr 500 000 | 70 % | kr 231 000 |
| Lise | kr 620 000 | 100 % | kr 409 200 |
Legg merke til at Lise ligger under 6 G-taket (kr 819 294 i 2026), så hele grunnlaget hennes teller. Hadde grunnlaget vært over 6 G, ville det blitt kappet før de 66 prosentene ble regnet ut. Ida ligger under minsteytelsen og løftes til 172 666 kroner som enslig (159 011 med ektefelle/samboer). Jon løftes til 241 733 kroner hvis han er enslig, men beholder 231 000 kroner hvis han lever med ektefelle eller samboer (minsteytelsen er da 222 616). For Ida og Jon kommer i tillegg lønn fra den delen de fortsatt jobber – henholdsvis cirka halv og snau tredjedels stilling. Vil du regne på din egen kombinasjon, finnes en uføretrygd-kalkulator.
Forventet inntekt – tallet som følger graden
Når Nav fastsetter uføregraden, fastsetter de samtidig en forventet inntekt etter uførhet. Dette er beløpet du antas å kunne tjene med den arbeidsevnen du har i behold, og det er like viktig som selve prosenten. Forventet inntekt er nemlig utgangspunktet for hvor mye du kan tjene før trygden avkortes.
Et eksempel gjør det tydelig: Kari hadde en inntekt før uførhet på kr 600 000 og får 50 % uføregrad. Da settes forventet inntekt etter uførhet normalt til 50 % av kr 600 000 = kr 300 000. Oppå dette har hun fribeløpet: 0,4 G (kr 54 620 i 2026) de første 24 månedene, deretter 1 G (kr 136 549). Hun kan altså tjene opptil kr 354 620 – etter 24 måneder kr 436 549 – før uføretrygden begynner å reduseres. Tjener hun mindre enn forventet, er det helt uproblematisk – fribeløpet og forventet inntekt er en øvre grense, ikke et krav.
Det er denne forventede inntekten etteroppgjøret måler den faktiske inntekten din mot når året er omme. Endrer arbeidssituasjonen din seg vesentlig, lønner det seg å melde fra til Nav tidlig, slik at forventet inntekt – og dermed utbetalingene – justeres underveis.
Vanlige misforståelser om uføregrad
- «Uføregraden følger diagnosen.» Nei. To personer med samme diagnose kan få ulik grad, fordi graden måler tapt inntektsevne, ikke sykdommens alvorlighet i seg selv.
- «Jeg må jobbe nøyaktig den prosenten jeg ikke er ufør.» Graden bygger på en forventet inntekt, ikke en fast stillingsprosent. Du kan i praksis tjene mer (opp til fribeløpet over forventet inntekt – 0,4 G de første 24 månedene, deretter 1 G) uten at noe skjer.
- «Prøver jeg meg i jobb, mister jeg trygden.» Tvert imot – ordningen oppmuntrer til arbeidsforsøk. Trygden avkortes (reduseres) bare hvis du tjener over bunnfradraget, og uføregraden settes ikke automatisk ned.
- «Høyere grad er alltid bedre.» Ikke nødvendigvis. Klarer du å jobbe noe, gir gradert uføretrygd pluss lønn ofte høyere samlet inntekt – og mer opptjening til alderspensjon.
Ofte stilte spørsmål
Er uføregrad det samme som invaliditetsgrad?
Nei. Uføregrad handler om tapt inntektsevne, ikke om medisinsk invaliditet. To personer med samme diagnose kan få ulik uføregrad fordi de har ulike forutsetninger for å jobbe.
Kan jeg få mindre enn 50 % uføretrygd?
Bare hvis du mottar AAP når du søker (40 % holder) eller har godkjent yrkesskade eller yrkessykdom (30 % holder). Ellers er 50 % minimumsgrensen for å få uføretrygd i det hele tatt.
Hvem bestemmer uføregraden?
Det gjør Nav, basert på medisinsk dokumentasjon, legeerklæring og en helhetsvurdering av inntektsevnen din. Er du uenig, kan du klage på vedtaket.
Får jeg full trygd hvis jeg er 95 % ufør?
Nei, da får du 95 % av full uføretrygd. Graden fastsettes i trinn på fem prosentpoeng, og full uføretrygd krever 100 % uføregrad. Forskjellen mellom 95 % og 100 % kan i praksis være liten i kroner, men 100 % innebærer at det ikke forventes noen arbeidsinntekt.
Kan uføregraden settes ned uten at jeg ber om det?
Ja, hvis Nav gjennom oppfølging eller etteroppgjør ser at inntektsevnen din er varig bedret. Men et kortvarig arbeidsforsøk fører ikke automatisk til at graden senkes – du skal kunne prøve deg uten å miste sikkerheten. Du har samtidig meldeplikt om vesentlige endringer.
Hva er forskjellen på uføregrad og uttaksgrad?
Uføregraden uttrykker hvor mye av inntektsevnen som er varig tapt. «Uttaksgrad» brukes om alderspensjon og er noe annet. Når uføretrygden ved 67 år går over til alderspensjon, er det egne regler som gjelder, ikke uføregraden din.
Påvirker uføregraden hvor mye jeg betaler i skatt?
Indirekte. Graden bestemmer trygdebeløpet, og uføretrygd skattlegges som lønn. Jobber du ved siden av en gradert trygd, legges lønn og trygd sammen, og samlet inntekt avgjør hvilket trinn i trinnskatten du havner i.
Ved godkjent yrkesskade kan uføregraden være helt ned til 30 %. Les mer om uføretrygd ved yrkesskade.