Avkortning av uføretrygd

Av Uføretrygd.com-redaksjonen · Oppdatert oktober 2026

Avkortning betyr at uføretrygden settes ned når du tjener mer enn bunnfradraget ditt (tidligere kalt inntektsgrensen). Det viktigste å vite: trygden reduseres gradvis, og uføregraden består. Først hvis inntekten blir høyere enn 80 % av inntekten din før uførhet, utbetales ingen uføretrygd det året.

Mange tror at hvis de tjener én krone for mye, mister de hele uføretrygden. Sånn er det ikke. Når arbeidsinntekten din overstiger bunnfradraget (inntektsgrensen), reduseres trygden bare for den delen som er over grensen, og bare med en andel av merinntekten. Resten av trygden får du som før.

Denne andelen kalles reduksjonsprosent (før 1. juli 2026 het den kompensasjonsgrad). Enkelt forklart speiler den hvor stor del av tidligere inntekt uføretrygden din erstatter, og den kan ikke være høyere enn 70 prosent. Tjener du 10 000 kr over grensen og reduksjonsprosenten er 60, reduseres trygden med 6 000 kr – ikke med hele 10 000, og slett ikke med alt sammen. Du beholder altså 4 000 kr av merinntekten i tillegg til nesten hele trygden.

Dette er grunnen til at det lønner seg å jobbe, også over grensen. Du sitter igjen med mer i lommeboka for hver krone du tjener – så lenge du holder deg under inntektstaket på 80 % av inntekten før uførhet. Under forklarer vi metoden steg for steg, viser regneeksempler med 2026-tall (1 G = kr 136 549) og forklarer samspillet med etteroppgjøret.

Hvorfor finnes avkortningen?

For å forstå avkortning er det nyttig å vite hvorfor ordningen finnes. Uføretrygd skal erstatte den inntekten du har mistet på grunn av varig nedsatt inntektsevne. Når du i tillegg tjener penger i arbeid, vil den samlede inntekten din uten regulering kunne bli høyere enn det trygden var ment å kompensere for. Avkortningen sørger for en balanse: du tjener på å jobbe, men den samlede inntekten holdes innenfor et rimelig nivå.

Denne balansen var et bærende prinsipp da dagens uføretrygd ble innført gjennom uførereformen. Tidligere kunne uføre oppleve brå «terskeleffekter» der litt for høy inntekt slo uforholdsmessig hardt ut. Dagens modell med reduksjonsprosent er mer skånsom og forutsigbar – den glir jevnt opp til inntektstaket på 80 % av inntekten før uførhet. Over taket faller utbetalingen bort for det året, så der kan noen kroner ekstra gi et hopp ned. Du kan lese mer om bakgrunnen i artikkelen om uføretrygdens historie og reform.

Hva er avkortning?

Avkortning er reduksjonen i uføretrygd som skjer når du har inntekt over bunnfradraget. Hensikten er at den samlede inntekten din – trygd pluss lønn – ikke skal bli urimelig høy, samtidig som du skal tjene på å jobbe. Systemet er utformet slik at arbeid lønner seg, med ett unntak: rett over inntektstaket på 80 % av inntekten før uførhet faller hele utbetalingen bort for det året.

Avkortningen rammer kun inntekt over grensen. Alt du tjener opp til bunnfradraget (inntekt etter uførhet pluss fribeløpet – 0,4 G, som er 54 620 kr i 2026, de første 24 månedene med uføretrygd, deretter 1 G, som er 136 549 kr) er trygt. Vil du forstå hvordan selve grensen settes, les artikkelen om bunnfradraget (inntektsgrensen).

Reduksjonsprosenten (tidligere kompensasjonsgrad)

Nav bruker en reduksjonsprosent for å regne ut avkortningen. Reduksjonsprosenten er forholdet mellom uføretrygden din ved 100 prosent uføregrad og inntekten din før uførhet (ikke det samme som beregningsgrunnlaget). Fra 1. juli 2026 kan den ikke være høyere enn 70 prosent. Formelen er:

Reduksjonsprosenten regnes ut slik: uføretrygd ved 100 prosent uføregrad ÷ inntekt før uførhet. Har du for eksempel 396 000 kr i uføretrygd ved 100 prosent uføregrad og inntekt før uførhet på 600 000 kr, er reduksjonsprosenten 396 000 ÷ 600 000 = 0,66, altså 66 prosent. Da reduseres trygden med 66 øre for hver krone du tjener over grensen. De resterende 34 ørene beholder du. Du kan lese mer om hvordan selve trygden beregnes i artikkelen om slik beregnes uføretrygd og om 66-prosentregelen.

Regneeksempler

Vi bruker 2026-tall. Fribeløpet er 0,4 G = 54 620 kr de første 24 månedene med uføretrygd, deretter 1 G = 136 549 kr. Eksemplene gjelder de første 24 månedene.

Eksempel 1: 100 prosent ufør som tjener over fribeløpet

Dina er 100 prosent ufør. Bunnfradrag = 54 620 kr. Hun tjener 90 000 kr i et år. Reduksjonsprosent: 66.

• Inntekt over grensen: 90 000 − 54 620 = 35 380 kr.
• Avkortning: 0,66 × 35 380 = 23 351 kr.
• Hun tjener 90 000 kr i lønn, trygden reduseres med ca. 23 351 kr.
• Netto gevinst av å jobbe: ca. 66 649 kr.
• Har Dina hatt uføretrygd i 24 måneder eller mer, er bunnfradraget 136 549 kr – da gir 90 000 kr ingen avkortning.

Eksempel 2: Lavere reduksjonsprosent

Erik har samme situasjon, men reduksjonsprosent 50.

• Inntekt over grensen: 35 380 kr (samme som Dina).
• Avkortning: 0,50 × 35 380 = 17 690 kr.
• Netto gevinst av å jobbe: ca. 72 310 kr.

Jo lavere reduksjonsprosent, jo mindre avkortes trygden, og jo mer av merinntekten beholder du.

Eksempel 3: Gradert ufør med høy grense

Frida er 50 prosent ufør. Inntekt før uførhet er 500 000 kr og inntekt etter uførhet 250 000 kr, så grensen er 250 000 + 54 620 = 304 620 kr. Uføretrygden hennes ved 100 prosent ville vært 330 000 kr, så reduksjonsprosenten er 330 000 ÷ 500 000 = 66 – den regnes alltid ut fra full uføretrygd, også når du er gradert ufør. Hun får 165 000 kr (50 prosent) og tjener 320 000 kr.

• Inntekt over grensen: 320 000 − 304 620 = 15 380 kr.
• Avkortning: 0,66 × 15 380 = ca. 10 151 kr.
• Den graderte trygden reduseres bare litt – fra 165 000 til ca. 154 849 kr. Trygden består.
• Etter 24 måneder er grensen 250 000 + 136 549 = 386 549 kr, og da gir 320 000 kr ingen avkortning.

Hvorfor lønner det seg alltid å jobbe?

La oss se nærmere på hvorfor du ikke taper på å jobbe, selv med avkortning. Nøkkelen ligger i at reduksjonsprosenten aldri kan være over 70 prosent. For hver krone du tjener over grensen, mister du bare en brøkdel i trygd – aldri hele kronen. Det eneste unntaket er inntektstaket: over 80 % av inntekten før uførhet utbetales ingen uføretrygd det året.

Tenk på en person med 66 prosent reduksjonsprosent. Tjener vedkommende 10 000 kr over grensen, reduseres trygden med 6 600 kr. Netto sitter personen igjen med 3 400 kr ekstra – pluss at alt under grensen er urørt. Marginen blir enda bedre for dem med lavere reduksjonsprosent. Den eneste situasjonen der det «koster» å jobbe, er ved skatt på selve lønnen, men det gjelder all arbeidsinntekt og endrer ikke at totalen blir høyere.

Tabellen viser merinntekt før skatt. Poenget står likevel fast: under inntektstaket beholder du alltid en del av det du tjener ekstra. Dette er den samme logikken som gjør det trygt å forsøke seg på veien tilbake til jobb.

Trygden faller ikke bort

Et sentralt poeng: avkortning er ikke det samme som bortfall. Selv om du tjener godt over grensen, beholder du en del av uføretrygden så lenge inntekten er under inntektstaket på 80 % av inntekten før uførhet, og uføregraden din endres ikke automatisk. Du forblir for eksempel 100 prosent ufør, men får lavere utbetaling de årene inntekten er høy.

Tjener du over inntektstaket, utbetales ingen uføretrygd det året. Retten kan likevel hvile: melder du fra til Nav, beholder du uføregraden i inntil fem år, og etter søknad i ytterligere fem år.

Først hvis du over tid har en så høy og stabil arbeidsinntekt at det tyder på varig bedret arbeidsevne, kan Nav vurdere å endre uføregraden. Det er en egen prosess, og skjer ikke som en automatisk følge av ett godt inntektsår.

Samspill med etteroppgjøret

I løpet av året får du utbetalt trygd basert på det forventede inntektsanslaget du har oppgitt til Nav (du har meldeplikt). Etter at året er omme og skatteoppgjøret klart, gjør Nav et etteroppgjør der de sammenligner faktisk inntekt med det som ble lagt til grunn:

• Tjente du mindre enn antatt: du har fått for lite, og Nav etterbetaler.
• Tjente du mer enn antatt: avkortningen blir høyere, og du kan få et tilbakekrav på for mye utbetalt uføretrygd.

Avkortning er ikke det samme som lavere uføregrad

Det er lett å blande sammen to ting som høres like ut, men som er helt forskjellige. La oss skille dem tydelig:

Med andre ord: ett år med høy inntekt gir avkortning det året, men endrer ikke uføregraden din. Det er bare ved varig bedret arbeidsevne over tid at Nav kan vurdere å endre uføregraden. Dette skillet er viktig for tryggheten din – du kan ha et godt inntektsår uten å frykte at hele trygdesituasjonen snus på hodet.

Hvilke inntekter påvirker avkortningen?

Det er pensjonsgivende inntekt som måles mot grensen og dermed kan utløse avkortning – i praksis særlig lønn og inntekt fra eget arbeid, og tilsvarende inntekt fra utlandet. Kapitalinntekter som renter, aksjeutbytte og leieinntekt teller normalt ikke med. Det betyr at sparing og avkastning ikke i seg selv reduserer uføretrygden din. Detaljene om hva som teller, står i artikkelen om bunnfradraget (inntektsgrensen).

Vær likevel oppmerksom på at andre, behovsprøvde ytelser kan påvirkes av samlet inntekt – for eksempel barnetillegg og bostøtte. Disse følger egne regler ved siden av avkortningen av selve uføretrygden.

Avkortning trinn for trinn

La oss samle alt i en enkel oppskrift du kan følge for å forstå hva som skjer med trygden din et år du tjener over grensen.

1. Finn bunnfradraget ditt. Det er inntekt etter uførhet pluss fribeløpet: 0,4 G (54 620 kr i 2026) de første 24 månedene, deretter 1 G (136 549 kr). Står i Nav-vedtaket, eller anslås med inntektsgrense-kalkulatoren.
2. Regn ut merinntekten. Trekk bunnfradraget fra faktisk pensjonsgivende inntekt. Er resultatet null eller negativt, skjer det ingen avkortning.
3. Finn reduksjonsprosenten. Den er uføretrygd ved 100 prosent uføregrad delt på inntekt før uførhet, men aldri over 70 prosent.
4. Beregn avkortningen. Gang reduksjonsprosenten med merinntekten. Dette er beløpet trygden reduseres med.
5. Sjekk netto gevinst. Du har fortsatt tjent hele lønnen; bare en andel av merinntekten går til redusert trygd. Resten er din.

Denne oppskriften viser hvorfor avkortning aldri «spiser opp» hele merinntekten. Den er et verktøy for å holde samlet inntekt rimelig, ikke en straff for å jobbe. Vil du regne på din egen sak, gjør avkortningskalkulatoren jobben for deg.

Ofte stilte spørsmål

Faller uføretrygden bort hvis jeg tjener over grensen?

Nei. Den avkortes med reduksjonsprosenten ganget med inntekten over bunnfradraget. Du beholder en del av trygden og hele uføregraden. Bare hvis inntekten er over 80 % av inntekten før uførhet, utbetales ingen uføretrygd det året – og da kan retten hvile i inntil fem år (pluss fem år etter søknad).

Hvordan finner jeg reduksjonsprosenten min?

Den er uføretrygden din ved 100 prosent uføregrad delt på inntekten før du ble ufør, og maks 70 prosent. Den fremgår indirekte av vedtaket ditt, og avkortningskalkulatoren kan hjelpe deg å anslå effekten.

Avkortes trygden krone for krone?

Nei. Den reduseres bare med reduksjonsprosenten av merinntekten – for eksempel 66 øre per krone over grensen ved 66 prosent reduksjonsprosent. Resten beholder du.

Hva er forskjellen på avkortning og å endre uføregraden?

Avkortning er en midlertidig reduksjon av utbetalingen et år du tjener mye. Å endre uføregraden er en varig omgjøring av selve vedtaket, som krever en egen vurdering.

Påvirker renter og leieinntekter avkortningen?

Nei. Det er pensjonsgivende arbeidsinntekt (lønn og næringsinntekt) som måles mot grensen. Kapitalinntekter som renter, utbytte og leieinntekt teller normalt ikke med.

Når får jeg vite hvor mye trygden faktisk ble avkortet?

I løpet av året trekkes trygden etter ditt inntektsanslag. Den endelige avkortningen fastsettes i etteroppgjøret når faktisk inntekt er kjent.