Ja, du kan jobbe ved siden av uføretrygden. Du har et fribeløp – 0,4 G de første 24 månedene, deretter 1 G – du kan tjene uten at trygden reduseres. Tjener du mer, faller ikke trygden bort – den reduseres bare. Først hvis inntekten blir høyere enn 80 % av inntekten din før uførhet, stanser utbetalingen.
Mange tror at uføretrygd og arbeid ikke kan kombineres, og er redde for å miste alt hvis de prøver seg i jobb. Det stemmer ikke. Regelverket er faktisk laget for å oppmuntre deg til å bruke den arbeidsevnen du har, uten å straffe deg for det.
Hovedpoenget er enkelt: Du kan tjene et visst beløp helt fritt. Tjener du mer enn bunnfradraget, blir trygden satt ned – men så lenge du holder deg under inntektstaket, sitter du igjen med mer totalt enn om du ikke jobbet. Uføregraden din består også, så du beholder tryggheten.
Bakgrunnen for disse reglene er et politisk ønske om at de som kan, skal få bruke restarbeidsevnen sin uten å risikere å miste trygden. Tidligere var mange redde for å prøve seg i jobb, fordi de fryktet å miste alt. Dagens ordning er laget for å fjerne nettopp den frykten: du kan teste ut hvor mye du orker, og trygden justeres deretter.
Godt å vite: Å jobbe litt fører ikke automatisk til at du mister uføretrygden. Den reduseres, men forsvinner ikke – med mindre inntekten passerer 80 % av inntekten før uførhet, og selv da kan retten hvile.
Fribeløpet: 0,4 G eller 1 G du kan tjene fritt
Du kan tjene et fribeløp per år utover den inntekten Nav har forventet at du kan ha etter at du ble ufør, uten at uføretrygden reduseres. De første 24 månedene etter at du fikk uføretrygd (eller etter at uføregraden ble økt) er fribeløpet 0,4 G. Deretter er det 1 G. Med 1 G på kr 136 549 (2026) tilsvarer 0,4 G om lag kr 54 620. Regelen om 1 G gjelder fra 1. januar 2026. Grunnbeløpet justeres hvert år, så fribeløpet endrer seg. Les mer om bunnfradraget (tidligere kalt inntektsgrensen) og å jobbe med uføretrygd.
Var du allerede delvis ufør med en forventet arbeidsinntekt, kommer fribeløpet i tillegg til denne forventede inntekten. Er du 100 % ufør, er den forventede inntekten null, og da er fribeløpet (0,4 G eller 1 G) det du kan tjene før reduksjonen starter. Hvordan dette slår ut for nettopp deg, kan du anslå med avkortningskalkulatoren.
Hva skjer hvis jeg tjener over grensen?
Tjener du mer enn bunnfradraget, reduseres uføretrygden mot den delen som overstiger bunnfradraget. Det viktige er at reduksjonen skjer gradvis – du beholder fortsatt en høyere samlet inntekt enn uten arbeid. Unntaket er inntektstaket: Er inntekten din høyere enn 80 % av inntekten før uførhet, utbetales ingen uføretrygd det året. Retten kan da hvile i inntil fem år (og etter søknad fem år til) hvis du melder fra til Nav. Les hvordan avkortning av uføretrygd regnes ut, eller bruk avkortningskalkulatoren.
Tips: Vil du vite nøyaktig hvor grensen din går? Prøv inntektsgrense-kalkulatoren for et anslag.
Uføregraden består
Selv om du jobber mer i en periode, endres ikke uføregraden din automatisk. Uføregraden sier hvor mye av inntektsevnen som er varig nedsatt, og den justeres bare hvis det skjer en varig endring. Ønsker du å prøve deg mer i arbeid, kan du lese om hvordan du kan endre uføregraden og om veien tilbake til jobb.
Husk meldeplikten til Nav
Du har plikt til å melde fra til Nav om inntekt og endringer i arbeidssituasjonen din. Dette er viktig for å unngå at du får for mye utbetalt og må betale tilbake senere. Les om meldeplikten til Nav og om etteroppgjøret, der Nav sammenligner faktisk og forventet inntekt hvert år.
Etteroppgjøret – slik unngår du overraskelser
Hvert år kontrollerer Nav den faktiske inntekten din mot den forventede. Har du tjent mer enn antatt, kan du måtte betale tilbake; har du tjent mindre, kan du få etterbetalt. Ved å holde inntekten oppdatert hos Nav underveis unngår du store overraskelser. Les mer om for mye utbetalt uføretrygd. Vil du jobbe mer fast over tid, kan det også være aktuelt å få vurdert uføregraden på nytt; les om å endre uføregraden og om delvis ufør i deltidsjobb.
Hvilke inntekter teller med?
Det er pensjonsgivende inntekt som teller når Nav vurderer om du har tjent over bunnfradraget – altså lønn fra arbeid og tilsvarende inntekt. Vanlig sparing, gevinster eller engangsbeløp som ikke er pensjonsgivende, regnes som hovedregel ikke med på samme måte. Er du i tvil om en bestemt inntekt teller, bør du spørre Nav, slik at du melder fra om riktig grunnlag. Det er alltid bedre å avklare på forhånd enn å få en overraskelse i etteroppgjøret.
Hvordan regnes avkortningen ut?
Avkortningen er bygget slik at det alltid lønner seg å jobbe. Nav ser på hvor mye inntekten din overstiger bunnfradraget, og reduserer uføretrygden med en andel – reduksjonsprosenten – som svarer til forholdet mellom uføretrygden ved 100 % uføregrad og inntekten du hadde før uførhet. Fra 1. juli 2026 kan reduksjonsprosenten ikke være høyere enn 70 %. I praksis betyr det at du beholder en god del av det du tjener ekstra – du mister aldri «krone for krone». Selv om trygden settes litt ned, går den samlede inntekten din opp.
Et forenklet eksempel: Tjener du noen tusenlapper over bunnfradraget, blir uføretrygden bare litt redusert, og du sitter igjen med klart mer enn om du ikke hadde jobbet. Vil du se hvordan dette slår ut for deg, kan du bruke avkortningskalkulatoren eller inntektsgrense-kalkulatoren.
Det er denne mekanismen som gjør at du trygt kan teste ut hvor mye du orker. Så lenge du holder deg under inntektstaket på 80 % av inntekten før uførhet, kommer du ikke dårligere ut totalt ved å jobbe litt mer – samlet inntekt går opp, selv om trygden går ned. Nærmer du deg taket, bør du regne nøye eller spørre Nav. Mange synes dette er betryggende å vite før de tar skrittet ut i arbeid igjen.
Fordeler ved å jobbe litt
- Du kan tjene fribeløpet (0,4 G, etter 24 måneder 1 G) uten at trygden reduseres
- Samlet inntekt blir høyere
- Uføregraden består – du mister ikke tryggheten
- Arbeid kan være godt for helse og trivsel
Vær oppmerksom på
- Inntekt over bunnfradraget reduserer trygden
- Over 80 % av inntekten før uførhet utbetales ingen uføretrygd
- Du har meldeplikt til Nav
- Etteroppgjøret kan gi tilbakebetaling om du ikke melder fra
Ofte stilte spørsmål
Mister jeg uføretrygden hvis jeg begynner å jobbe?
Nei. Trygden reduseres gradvis hvis du tjener over bunnfradraget, men den faller ikke bort, og uføregraden består. Først når inntekten passerer 80 % av inntekten før uførhet, stanser utbetalingen – og da kan retten hvile.
Hvor mye kan jeg tjene uten avkortning?
De første 24 månedene kan du tjene inntil 0,4 G (ca. kr 54 620 i 2026) utover forventet inntekt etter uførhet uten at trygden reduseres. Deretter er fribeløpet 1 G (kr 136 549 i 2026).
Må jeg si fra til Nav at jeg jobber?
Ja. Du har meldeplikt og bør oppdatere forventet inntekt slik at du unngår tilbakebetaling i etteroppgjøret.
Hva er forskjellen på fribeløp og bunnfradrag (inntektsgrense)?
Fribeløpet (0,4 G de første 24 månedene, deretter 1 G) er det du kan tjene utover forventet inntekt etter uførhet. Bunnfradraget – som tidligere het inntektsgrense – er summen av forventet inntekt og fribeløpet, altså den totale inntekten du kan ha før trygden reduseres.
Kan jeg miste retten til uføretrygd hvis jeg jobber mye over tid?
Trygden reduseres, men du beholder retten. Tjener du over 80 % av inntekten før uførhet, utbetales ingen uføretrygd, men retten kan hvile i inntil fem år (etter søknad fem år til) hvis du melder fra til Nav. Jobber du varig mye mer enn antatt, kan uføregraden bli vurdert på nytt – men det skjer i dialog med deg, ikke brått.