Jobbe med uføretrygd

Av Uføretrygd.com-redaksjonen · Oppdatert oktober 2026

Ja, du kan jobbe ved siden av uføretrygden – og det lønner seg nesten alltid. Trygden faller ikke bort selv om du tjener mer enn du trodde, og uføregraden din består.

Mange er redde for å prøve seg i arbeid fordi de tror de mister uføretrygden hvis de tjener «for mye». Det stemmer ikke. Uføretrygden er bygget for at det skal lønne seg å bruke den arbeidsevnen du har. Du kan ha en deltidsjobb, ta noen ekstravakter eller starte forsiktig i et nytt arbeidsforhold uten å miste retten til trygd.

Hovedregelen er enkel: du har et bunnfradrag (det som før het inntektsgrense). Tjener du under det, skjer det ingenting med utbetalingen. Tjener du over det, blir uføretrygden redusert – men bare for den delen som er over bunnfradraget, og du sitter igjen med mer i lommeboka enn om du ikke hadde jobbet. Det er dette som menes med at trygden «avkortes, men ikke faller bort».

I tillegg får du et pusterom hvert år: et fribeløp som du kan tjene utover den forventede inntekten etter at du ble ufør – uten at noe trekkes. De første 24 månedene med uføretrygd er fribeløpet 0,4 G, i 2026 0,4 × 136 549 = 54 620 kroner. Deretter er det 1 G, i 2026 136 549 kroner. Under får du hele bildet, med konkrete regneeksempler.

Kan jeg jobbe når jeg har uføretrygd?

Du kan jobbe så mye du orker og klarer. Uføretrygd er ikke et forbud mot arbeid, men en kompensasjon for den inntektsevnen du har mistet. Da uføretrygden ble innført i sin nåværende form (2015-reformen), var nettopp ett av målene å gjøre det lettere å kombinere trygd og arbeid. Du kan lese mer om bakgrunnen i artikkelen om uføretrygdens historie og reform.

Det spiller ingen rolle om du er 100 prosent ufør eller har en gradert uføretrygd – begge kan tjene penger ved siden av. Forskjellen ligger i hvor bunnfradraget ditt settes. Den avhenger av hvilken inntekt Nav har lagt til grunn at du fortsatt kan tjene etter at du ble ufør.

Fribeløpet: 0,4 G eller 1 G du kan tjene fritt

Fribeløpet er den summen du kan tjene utover den forventede inntekten etter uførhet, før uføretrygden begynner å reduseres. Fribeløpet er på 0,4 G per år de første 24 månedene etter at du fikk uføretrygd (eller etter at uføregraden ble økt), og deretter 1 G per år. Regelen om 1 G gjelder fra 2026.

For en som er 100 prosent ufør var den forventede inntekten etter uførhet som regel 0 kroner. Da kan du tjene opptil 0,4 G (54 620 kr i 2026) i arbeid hvert år de første 24 månedene, og deretter opptil 1 G (136 549 kr i 2026), uten at uføretrygden røres. Grunnbeløpet justeres hver mai, så fribeløpet i kroner blir litt høyere hvert år. Vil du forstå hvordan G påvirker alle satsene, har vi en egen artikkel om grunnbeløpet (G).

For en som er delvis ufør – for eksempel 50 prosent – la Nav til grunn at du fortsatt kan tjene en viss inntekt med den arbeidsevnen du har i behold. Bunnfradraget ditt blir da denne forventede inntekten pluss fribeløpet (0,4 G eller 1 G). Vi forklarer dette grundig i artikkelen om bunnfradraget (inntektsgrensen).

Hva skjer hvis jeg tjener over grensen?

Her er det viktigste poenget: trygden faller ikke bort. I stedet blir den redusert med en andel av det du tjener over bunnfradraget. Andelen kalles reduksjonsprosenten (tidligere «kompensasjonsgrad») – kort sagt forholdet mellom uføretrygden din ved 100 prosent uføregrad og inntekten før du ble ufør. Fra 1. juli 2026 kan reduksjonsprosenten ikke være høyere enn 70 prosent, så du beholder alltid en del av det du tjener ekstra.

Det finnes likevel et tak: tjener du mer enn 80 prosent av inntekten før du ble ufør (inntektstaket), utbetales ingen uføretrygd det året. Retten til uføretrygd kan da hvile i inntil fem år ved at du melder fra til Nav, og etter søknad i ytterligere fem år.

Selve uføregraden din endres heller ikke automatisk fordi du jobber litt. Du forblir for eksempel 100 prosent ufør på papiret, men får en lavere utbetaling de årene du tjener over bunnfradraget. Mekanismen er forklart i detalj i artikkelen om avkortning av uføretrygd.

Regneeksempler: slik lønner det seg

La oss gjøre dette konkret. Vi bruker 2026-tall (1 G = kr 136 549).

Eksempel 1: Hilde er 100 prosent ufør og tar noen vakter

Hilde får full uføretrygd og har hatt den i mindre enn 24 måneder. Forventet inntekt etter uførhet er 0 kr, så bunnfradraget hennes er fribeløpet: 54 620 kr. Ett år tar hun ekstravakter og tjener 45 000 kr.

• 45 000 kr er under bunnfradraget på 54 620 kr.
• Uføretrygden reduseres ikke i det hele tatt.
• Hilde sitter igjen med hele lønnen på toppen av full trygd.

Eksempel 2: Hilde tjener mer enn fribeløpet

Året etter – fortsatt innenfor de første 24 månedene – tjener Hilde 80 000 kr. Da er hun 25 380 kr over bunnfradraget (80 000 − 54 620). Bare denne delen påvirker trygden.

• Anta at reduksjonsprosenten hennes er 60 prosent.
• Uføretrygden reduseres med 60 % × 25 380 = 15 228 kr for året.
• Hun har tjent 80 000 kr i lønn og «mistet» 15 228 kr i trygd.
• Før skatt er hun ca. 64 800 kr bedre stilt enn om hun ikke hadde jobbet.

Når Hilde har hatt uføretrygd i mer enn 24 måneder, blir fribeløpet 1 G (136 549 kr i 2026). Da gir 80 000 kr i lønn ingen reduksjon i det hele tatt.

Selv når du tjener over bunnfradraget, lønner arbeid seg: reduksjonsprosenten er maks 70 prosent, så du beholder minst 30 øre av hver ekstra krone før skatt, i tillegg til hele trygden opp til bunnfradraget.

Eksempel 3: Jonas er 50 prosent ufør

Jonas var i full jobb før han ble syk. Nav la til grunn at han fortsatt kan tjene en halv lønn. Bunnfradraget hans er den forventede inntekten etter uførhet pluss fribeløpet – 0,4 G (54 620 kr) de første 24 månedene, deretter 1 G (136 549 kr). Så lenge han holder seg under bunnfradraget, beholder han hele den graderte trygden. Vil du se hvordan en gradert ytelse regnes ut, finnes en egen kalkulator for gradert uføretrygd.

Forskjellen på hel og gradert ufør når du jobber

Hvor mye det «merkes» at du jobber, henger sammen med uføregraden din. Her er det greit å skille mellom to grupper.

Er du 100 prosent ufør, la Nav til grunn at du ikke har inntektsevne igjen. Da er forventet inntekt etter uførhet 0 kr, og hele bunnfradraget ditt består av fribeløpet (54 620 kr de første 24 månedene, deretter 136 549 kr i 2026). Arbeidsinntekt over dette regnes som merinntekt, og trygden reduseres med reduksjonsprosenten av den. Du kan likevel ha en liten, jevn deltidsinntekt uten at det merkes, og uføregraden står urørt selv om du jobber.

Er du gradert ufør – for eksempel 40, 50 eller 70 prosent – forventes du allerede å tjene en del. Den forventede inntekten ligger inne i bunnfradraget, og du har dermed et betydelig høyere tak før avkortningen begynner. Mange graderte uføre jobber i en fast deltidsstilling som svarer til den friske delen av arbeidsevnen, og holder seg godt under bunnfradraget. Vil du forstå hvordan en gradert ytelse beregnes, har vi en grundig gjennomgang i artikkelen om gradert uføretrygd.

Uansett gruppe gjelder samme prinsipp: arbeid lønner seg, trygden avkortes (faller ikke bort), og uføregraden består inntil en eventuell varig endring vurderes i en egen prosess for å endre uføregraden.

Uføregraden består – men hva med varig høy inntekt?

En vanlig bekymring er om en god jobbperiode «avslører» at man egentlig ikke er ufør, og dermed fører til at Nav trekker tilbake trygden. Det skjer ikke av en enkelt god måned eller et enkelt godt år. Uføregraden er et uttrykk for en varig nedsatt inntektsevne, og endres bare hvis det dokumenteres at evnen faktisk er varig bedret.

Først hvis du over flere år har en stabil og høy arbeidsinntekt som tyder på at du tåler mer enn forutsatt, kan Nav ta opp spørsmålet om å sette graden ned. Du blir da varslet og får uttale deg. Selv da finnes det sikkerhetsmekanismer – blant annet hvilende rett – som gjør at du trygt kan trappe ned igjen om det viser seg at du ikke klarer å holde inntekten oppe. Dette gir grunnlag for å forsøke seg på veien tilbake til jobb uten å miste fotfestet.

Meldeplikt: hold Nav oppdatert

Du har meldeplikt. Det betyr at du må gi Nav beskjed om endringer i inntekt og arbeidsforhold. I praksis oppgir du forventet arbeidsinntekt, og Nav justerer eventuelt utbetalingen underveis. Du finner detaljene i artikkelen om meldeplikt til Nav.

Selv om du melder fra og Nav trekker fortløpende, gjør de et etteroppgjør hvert år. Da kontrolleres faktisk inntekt mot det som ble lagt til grunn. Tjente du mindre enn antatt, får du etterbetalt. Tjente du mer, kan du måtte betale tilbake. Derfor lønner det seg å oppgi et realistisk inntektsanslag.

Lønner det seg å jobbe?

Ja. Reglene er laget slik at du nesten alltid kommer bedre ut totalt sett ved å jobbe – pass bare på hvis inntekten nærmer seg inntektstaket på 80 prosent av inntekten før uførhet. Under bunnfradraget beholder du hver krone. Over bunnfradraget beholder du fortsatt en betydelig andel. I tillegg gir arbeid mestring, sosial tilhørighet og en vei tilbake hvis helsen bedrer seg.

Husk også at uføretrygd skattlegges som lønnsinntekt, og at arbeidsinntekt legges på toppen. Sjekk skattekortet ditt så trekket blir riktig når du har to inntektskilder.

Skatt og praktiske ting når du har to inntektskilder

Når du både mottar uføretrygd og har arbeidsinntekt, får du inntekt fra to hold. Begge skattlegges som lønnsinntekt, men det er lett å få for lavt skattetrekk hvis skattekortet ikke er oppdatert. Da kan du få restskatt året etter. Gå derfor inn og oppdater forventet inntekt på skattekortet ditt så snart du begynner å jobbe mer, slik at trekket blir riktig fra start.

Et godt grep er å se på de to inntektene som én samlet årsinntekt og kontrollere at det totale trekkprosenten passer til summen. Du kan lese mer om dette i artiklene om skatt på uføretrygd og skattekort og uføretrygd. Vær også oppmerksom på at enkelte behovsprøvde tillegg, som barnetillegg, kan bli redusert når den samlede inntekten i husholdningen øker.

Endelig: arbeidsinntekt gir deg pensjonsopptjening og kan styrke din fremtidige alderspensjon. Å jobbe litt ved siden av uføretrygden gir dermed både høyere inntekt i dag og kan gi litt bedre pensjon senere – nok en grunn til at det lønner seg å bruke den arbeidsevnen du har.

Ofte stilte spørsmål

Mister jeg uføretrygden hvis jeg tjener for mye?

Nei. Trygden reduseres mot inntekt over bunnfradraget, men faller ikke bort, og uføregraden består. Først hvis inntekten er over 80 prosent av inntekten før du ble ufør, utbetales ingen uføretrygd det året – og da kan retten hvile i inntil 5 + 5 år. Tjener du svært mye over flere år, kan Nav vurdere å sette ned uføregraden – men det skjer ikke av en enkelt god måned.

Hvor mye kan jeg tjene uten at trygden reduseres?

Opp til bunnfradraget: inntekten din forventet etter uførhet pluss fribeløpet – 0,4 G (54 620 kr i 2026) de første 24 månedene, deretter 1 G (136 549 kr). For en som er 100 prosent ufør, betyr det i praksis opptil 54 620 kr i året de første 24 månedene, og deretter opptil 136 549 kr.

Må jeg melde fra hver gang jeg tar en ekstravakt?

Du oppgir et forventet inntektsanslag til Nav og melder fra ved vesentlige endringer. Du trenger ikke rapportere hver enkelt vakt, men anslaget bør være realistisk for å unngå tilbakekrav i etteroppgjøret.

Påvirker jobbing den fremtidige alderspensjonen min?

Arbeidsinntekt gir pensjonsopptjening på vanlig måte. Hvordan uføretrygd og pensjon henger sammen, kan du lese om i artikkelen om uføretrygd og alderspensjon.