Inntektsgrensen for uføretrygd

Av Uføretrygd.com-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Inntektsgrensen er hvor mye du kan tjene i arbeid før uføretrygden begynner å bli redusert. Den er summen av inntekten NAV venter du fortsatt kan tjene etter at du ble ufør, pluss et fribeløp på 0,4 G.

Når du får uføretrygd, fastsetter NAV en grense for hvor mye arbeidsinntekt du kan ha uten at trygden røres. Holder du deg under grensen, får du full utbetaling. Tjener du over, blir trygden satt litt ned – men den faller ikke bort. Å kjenne din egen inntektsgrense er nøkkelen til trygt å kunne jobbe ved siden av uføretrygden.

Grensen består av to deler. Den første er forventet inntekt etter uførhet – altså hvor mye NAV mener du fortsatt kan tjene med den arbeidsevnen du har i behold. For en som er 100 prosent ufør er dette ofte 0 kroner; for en som er delvis ufør er det en andel av tidligere lønn. Den andre delen er fribeløpet på 0,4 G, et fast pusterom alle får.

I 2026 er 1 G lik kr 136 549, og dermed er fribeløpet 0,4 × 136 549 = 54 620 kroner. Grunnbeløpet justeres hver 1. mai, så grensen i kroner endrer seg litt hvert år. Under forklarer vi hvordan grensen settes, hva som teller som inntekt, og viser eksempler for både hel og gradert ufør.

Hva er inntektsgrensen?

Inntektsgrensen er det taket for arbeidsinntekt som gjelder din uføretrygd. Den er individuell og står i vedtaket ditt fra NAV. Tanken bak den er rettferdig: du skal kunne tjene den inntekten NAV allerede har «trukket fra» da uføregraden ble satt, og i tillegg få et fribeløp på toppen, slik at det alltid lønner seg å prøve seg i arbeid.

Grensen henger tett sammen med uføregraden din. Jo lavere uføregrad, jo mer forventet arbeidsinntekt ligger inne, og jo høyere blir inntektsgrensen. Selve mekanismen for hva som skjer når du går over grensen, er forklart i artikkelen om avkortning av uføretrygd.

Hvordan fastsettes inntektsgrensen?

NAV regner den ut i to trinn:

1. Forventet inntekt etter uførhet. Da uføretrygden ble innvilget, vurderte NAV hvor mye du fortsatt kan tjene. Dette beløpet kalles forventet inntekt etter uførhet. For 100 prosent ufør er det ofte 0 kr; for gradert ufør tilsvarer det den «friske» delen av inntektsevnen din.
2. Pluss fribeløpet 0,4 G. Oppå dette legges et fast fribeløp på 0,4 G (54 620 kr i 2026), som justeres årlig med grunnbeløpet.

Forventet inntekt etter uførhet bygger som regel på inntektsgrunnlaget ditt før du ble ufør. Var du i full jobb og blir 60 prosent ufør, antar NAV at du fortsatt kan tjene rundt 40 prosent av den tidligere inntekten. Selve uføretidspunktet – tidspunktet inntektsevnen ble varig nedsatt – er sentralt her, og er nærmere omtalt i artikkelen om uføretidspunktet.

Hva teller som inntekt?

Det er pensjonsgivende arbeidsinntekt som måles mot inntektsgrensen. Kort sagt: lønn og inntekt fra eget arbeid. Andre inntektstyper teller normalt ikke. Her er en oversikt:

Er du i tvil om en bestemt inntekt teller, bør du sjekke med NAV. Husk også at du har meldeplikt og må oppgi forventet arbeidsinntekt, slik at NAV kan beregne riktig utbetaling underveis.

Eksempler: inntektsgrensen for hel og gradert ufør

Vi bruker 2026-tall: 1 G = kr 136 549, fribeløp 0,4 G = 54 620 kr.

Eksempel 1: Anita er 100 prosent ufør

Anita ble vurdert til ikke å kunne ha arbeidsinntekt. Forventet inntekt etter uførhet = 0 kr.

• Inntektsgrense = 0 + 54 620 = 54 620 kr.
• Hun kan tjene opptil 54 620 kr i året uten at trygden røres.

Eksempel 2: Bjørn er 50 prosent ufør

Bjørn tjente 500 000 kr før han ble ufør. Som 50 prosent ufør forventes han å kunne tjene halvparten: 250 000 kr.

• Forventet inntekt etter uførhet = 250 000 kr.
• Inntektsgrense = 250 000 + 54 620 = 302 064 kr.
• Bjørn kan tjene opptil 302 064 kr før den graderte trygden reduseres.

Eksempel 3: Carina er 70 prosent ufør

Carina tjente 480 000 kr. Som 70 prosent ufør forventes hun å kunne tjene de resterende 30 prosentene: 144 000 kr.

• Forventet inntekt etter uførhet = 144 000 kr.
• Inntektsgrense = 144 000 + 54 620 = 196 064 kr.

Sammenhengen mellom inntektsgrense og uføregrad

Inntektsgrensen er ikke et tilfeldig tall – den følger logisk av uføregraden din. Da NAV satte graden, vurderte de hvor stor del av inntektsevnen som var varig nedsatt. Den delen som ikke er nedsatt, er nettopp den inntekten du forventes å kunne tjene videre.

Det betyr i praksis:

• Høy uføregrad (f.eks. 100 %): lite eller ingen forventet inntekt etter uførhet, så grensen blir lav (omtrent lik fribeløpet).
• Lav uføregrad (f.eks. 40 %): mye forventet inntekt etter uførhet, så grensen blir høy.

Denne sammenhengen er grunnen til at to personer med ulik uføregrad kan ha svært forskjellige inntektsgrenser, selv om begge får utbetalt uføretrygd. Vil du forstå hvordan selve graden settes, les artikkelen om uføregrad og om varig nedsatt inntektsevne.

Hva skjer når du passerer grensen?

Det er en utbredt misforståelse at uføretrygden forsvinner hvis du tjener over grensen. Slik er det ikke. Når arbeidsinntekten din overstiger inntektsgrensen, skjer to ting:

1. Bare overskytende beløp påvirker trygden. Alt du tjener opp til grensen er trygt; det er kun kronene over grensen som regnes som merinntekt.
2. Trygden avkortes etter en kompensasjonsgrad. En andel av merinntekten trekkes fra trygden – for eksempel 66 øre per krone ved en kompensasjonsgrad på 66 prosent. Resten beholder du.

Uføregraden din endres ikke automatisk fordi du går over grensen et år; du får bare en lavere utbetaling det aktuelle året. Hele mekanismen er forklart i detalj i artikkelen om avkortning av uføretrygd, og du kan trygt prøve deg i mer arbeid – les om veien tilbake til jobb.

Inntektsgrensen justeres hvert år

Fordi grensen er bundet til G, øker den i kroner hver mai når grunnbeløpet reguleres. Det betyr at du normalt kan tjene litt mer hvert år uten å passere grensen. Du finner de oppdaterte beløpene i artikkelen om satser for uføretrygd 2026 og en generell forklaring i artikkelen om grunnbeløpet (G).

Husk at NAV gjør et etteroppgjør hvert år. Da måles din faktiske arbeidsinntekt mot grensen. Lå du under, skjer ingenting; lå du over, beregnes avkortningen i ettertid.

Slik planlegger du inntekten klokt

Når du kjenner inntektsgrensen din, blir det enklere å planlegge arbeidsåret. Noen praktiske råd:

• Finn grensen din i NAV-vedtaket, eller anslå den med inntektsgrense-kalkulatoren
• Hold oversikt over hvor mye du har tjent hittil i år, så du vet hvor nær grensen du er
• Oppgi et realistisk inntektsanslag til NAV – verken for høyt eller for lavt
• Husk at feriepenger utbetalt ett år teller med i det årets inntekt
• Vær oppmerksom på at grensen øker litt hver mai med nytt grunnbeløp

Selv om det å bli liggende rett under grensen kan virke gunstig, er det viktig å huske at det også lønner seg å tjene over den – du beholder en stor del av merinntekten. Grensen er ikke en mur du må stoppe ved, men et punkt der reglene for utbetaling endrer seg. Mange opplever at det viktigste er forutsigbarheten: når du vet hvor grensen går og hvordan avkortningen virker, kan du ta gode valg om arbeid uten frykt for ubehagelige overraskelser.

Vanlige misforståelser om inntektsgrensen

Rundt inntektsgrensen florerer det av myter som holder folk tilbake fra å jobbe. Her er noen av de vanligste – og hva som faktisk gjelder.

«Tjener jeg over grensen, mister jeg alt.» Feil. Du mister ikke uføretrygden; den avkortes for den delen som er over grensen, og bare med en andel. Resten beholder du. Se avkortning av uføretrygd.

«Grensen er den samme for alle.» Feil. Grensen er individuell og avhenger av uføregraden og inntekten din før uførhet. Det eneste som er likt for alle, er fribeløpet på 0,4 G.

«Renter og leieinntekter teller med.» Feil. Det er pensjonsgivende arbeidsinntekt som teller. Kapitalinntekter regnes normalt ikke mot grensen.

«Et år over grensen setter ned uføregraden min.» Feil. Ett godt inntektsår gir avkortning det året, men ikke automatisk lavere uføregrad. En varig endring vurderes i en egen prosess for å endre uføregraden.

Når du kjenner de reelle reglene, blir grensen et nyttig planleggingsverktøy snarere enn en kilde til bekymring. Du kan se den som et sikkert handlingsrom: opp til grensen er alt trygt, og over den lønner det seg fortsatt å jobbe.

Ofte stilte spørsmål

Hva er inntektsgrensen hvis jeg er 100 prosent ufør?

Da er forventet inntekt etter uførhet som regel 0 kr, og grensen blir fribeløpet på 0,4 G – 54 620 kr i 2026. Beløpet øker litt hvert år med grunnbeløpet.

Teller leieinntekter og renter med i inntektsgrensen?

Nei. Det er pensjonsgivende arbeidsinntekt (lønn og næringsinntekt) som måles mot grensen. Kapitalinntekter som renter og leieinntekt teller normalt ikke.

Hva skjer hvis jeg tjener over inntektsgrensen?

Uføretrygden avkortes for den delen som er over grensen, etter en kompensasjonsgrad. Trygden faller ikke bort, og uføregraden består. Se artikkelen om avkortning av uføretrygd.

Hvor finner jeg min egen inntektsgrense?

Den står i vedtaket fra NAV. Du kan også anslå den med inntektsgrense-kalkulatoren ved å legge inn uføregrad og tidligere inntekt.

Endrer inntektsgrensen seg hvert år?

Ja. Fordi grensen er bundet til grunnbeløpet (G), øker den i kroner hver mai når G reguleres. Du kan derfor normalt tjene litt mer hvert år uten å passere grensen.

Hva skjer hvis jeg er gradert ufør og jobber mer enn forventet?

Så lenge du holder deg under grensen (forventet inntekt + 0,4 G), skjer ingenting. Tjener du mer, avkortes den graderte trygden for det overskytende, men den faller ikke bort.