Bunnfradraget for uføretrygd

Av Uføretrygd.com-redaksjonen · Oppdatert oktober 2026

Bunnfradraget – tidligere kalt inntektsgrensen – er hvor mye du kan tjene i arbeid før uføretrygden begynner å bli redusert. Det er summen av inntekten Nav venter du fortsatt kan tjene etter at du ble ufør, pluss et fribeløp på 0,4 G de første 24 månedene og deretter 1 G.

Når du får uføretrygd, fastsetter Nav en grense for hvor mye arbeidsinntekt du kan ha uten at trygden røres. Holder du deg under grensen, får du full utbetaling. Tjener du over, blir trygden redusert – men den faller ikke bort med mindre inntekten passerer 80 prosent av inntekten din før uførhet. Å kjenne ditt eget bunnfradrag er nøkkelen til trygt å kunne jobbe ved siden av uføretrygden.

Grensen består av to deler. Den første er forventet inntekt etter uførhet – altså hvor mye Nav mener du fortsatt kan tjene med den arbeidsevnen du har i behold. For en som er 100 prosent ufør er dette ofte 0 kroner; for en som er delvis ufør er det en andel av tidligere lønn. Den andre delen er fribeløpet, et fast pusterom alle får: 0,4 G de første 24 månedene etter at uføretrygden (eller en økt uføregrad) fikk virkning, deretter 1 G.

I 2026 er 1 G lik kr 136 549, og dermed er fribeløpet 0,4 × 136 549 = 54 620 kroner de første 24 månedene og 136 549 kroner etter det. Grunnbeløpet justeres hver 1. mai, så grensen i kroner endrer seg litt hvert år. Under forklarer vi hvordan grensen settes, hva som teller som inntekt, og viser eksempler for både hel og gradert ufør.

Hva er bunnfradraget?

Bunnfradraget er grensen for arbeidsinntekt som gjelder din uføretrygd. Den er individuell og står i vedtaket ditt fra Nav. Tanken bak den er rettferdig: du skal kunne tjene den inntekten Nav allerede har «trukket fra» da uføregraden ble satt, og i tillegg få et fribeløp på toppen, slik at det alltid lønner seg å prøve seg i arbeid.

Grensen henger tett sammen med uføregraden din. Jo lavere uføregrad, jo mer forventet arbeidsinntekt ligger inne, og jo høyere blir bunnfradraget. Selve mekanismen for hva som skjer når du går over grensen, er forklart i artikkelen om avkortning av uføretrygd.

Hvordan fastsettes bunnfradraget?

Nav regner den ut i to trinn:

1. Forventet inntekt etter uførhet. Da uføretrygden ble innvilget, vurderte Nav hvor mye du fortsatt kan tjene. Dette beløpet kalles forventet inntekt etter uførhet. For 100 prosent ufør er det ofte 0 kr; for gradert ufør tilsvarer det den «friske» delen av inntektsevnen din.
2. Pluss fribeløpet. Oppå dette legges et fribeløp på 0,4 G (54 620 kr i 2026) de første 24 månedene etter virkningstidspunktet for uføretrygden eller for en økt uføregrad, og deretter 1 G (136 549 kr). Fribeløpet justeres årlig med grunnbeløpet.

Forventet inntekt etter uførhet regnes ut fra inntekten din før du ble ufør (inntekt før uførhet), som ikke er det samme som inntektsgrunnlaget uføretrygden beregnes av. Var du i full jobb og blir 60 prosent ufør, antar Nav at du fortsatt kan tjene rundt 40 prosent av den tidligere inntekten. Selve uføretidspunktet – tidspunktet inntektsevnen ble varig nedsatt – er sentralt her, og er nærmere omtalt i artikkelen om uføretidspunktet.

Hva teller som inntekt?

Det er pensjonsgivende arbeidsinntekt som måles mot bunnfradraget. Kort sagt: lønn og inntekt fra eget arbeid. Andre inntektstyper teller normalt ikke. Her er en oversikt:

Er du i tvil om en bestemt inntekt teller, bør du sjekke med Nav. Husk også at du har meldeplikt og må oppgi forventet arbeidsinntekt, slik at Nav kan beregne riktig utbetaling underveis.

Eksempler: bunnfradraget for hel og gradert ufør

Vi bruker 2026-tall: 1 G = kr 136 549, fribeløp 0,4 G = 54 620 kr de første 24 månedene og 1 G = 136 549 kr etter det.

Eksempel 1: Anita er 100 prosent ufør

Anita ble vurdert til ikke å kunne ha arbeidsinntekt. Forventet inntekt etter uførhet = 0 kr.

• Bunnfradrag = 0 + 54 620 = 54 620 kr de første 24 månedene, deretter 0 + 136 549 = 136 549 kr.
• Hun kan tjene opptil 54 620 kr i året (136 549 kr etter 24 måneder) uten at trygden røres.

Eksempel 2: Bjørn er 50 prosent ufør

Bjørn tjente 500 000 kr før han ble ufør. Som 50 prosent ufør forventes han å kunne tjene halvparten: 250 000 kr.

• Forventet inntekt etter uførhet = 250 000 kr.
• Bunnfradrag = 250 000 + 54 620 = 304 620 kr de første 24 månedene, deretter 250 000 + 136 549 = 386 549 kr.
• Bjørn kan tjene opptil 304 620 kr (386 549 kr etter 24 måneder) før den graderte trygden reduseres.

Eksempel 3: Carina er 70 prosent ufør

Carina tjente 480 000 kr. Som 70 prosent ufør forventes hun å kunne tjene de resterende 30 prosentene: 144 000 kr.

• Forventet inntekt etter uførhet = 144 000 kr.
• Bunnfradrag = 144 000 + 54 620 = 198 620 kr de første 24 månedene, deretter 144 000 + 136 549 = 280 549 kr.

Sammenhengen mellom bunnfradrag og uføregrad

Bunnfradraget er ikke et tilfeldig tall – den følger logisk av uføregraden din. Da Nav satte graden, vurderte de hvor stor del av inntektsevnen som var varig nedsatt. Den delen som ikke er nedsatt, er nettopp den inntekten du forventes å kunne tjene videre.

Det betyr i praksis:

• Høy uføregrad (f.eks. 100 %): lite eller ingen forventet inntekt etter uførhet, så grensen blir lav (omtrent lik fribeløpet).
• Lav uføregrad (f.eks. 40 %): mye forventet inntekt etter uførhet, så grensen blir høy.

Denne sammenhengen er grunnen til at to personer med ulik uføregrad kan ha svært forskjellige bunnfradrag, selv om begge får utbetalt uføretrygd. Vil du forstå hvordan selve graden settes, les artikkelen om uføregrad og om varig nedsatt inntektsevne.

Hva skjer når du passerer grensen?

Det er en utbredt misforståelse at uføretrygden forsvinner hvis du tjener over grensen. Slik er det ikke. Når arbeidsinntekten din overstiger bunnfradraget, skjer to ting:

1. Bare overskytende beløp påvirker trygden. Alt du tjener opp til grensen er trygt; det er kun kronene over grensen som regnes som merinntekt.
2. Trygden reduseres med reduksjonsprosenten. En andel av merinntekten trekkes fra trygden – for eksempel 60 øre per krone ved en reduksjonsprosent på 60 prosent. Reduksjonsprosenten er uføretrygden din ved 100 prosent uføregrad delt på inntekten før uførhet, og den kan ikke være over 70 prosent. Resten beholder du.

Grensen for når trygden faller bort helt, er inntektstaket: er inntekten over 80 prosent av inntekten din før uførhet, utbetales ingen uføretrygd det året, men retten kan hvile i inntil fem år (og etter søknad fem år til). Uføregraden din endres ikke automatisk fordi du går over grensen et år; du får bare en lavere utbetaling det aktuelle året. Hele mekanismen er forklart i detalj i artikkelen om avkortning av uføretrygd, og du kan trygt prøve deg i mer arbeid – les om veien tilbake til jobb.

Bunnfradraget justeres hvert år

Fordi grensen er bundet til G, øker den i kroner hver mai når grunnbeløpet reguleres. Det betyr at du normalt kan tjene litt mer hvert år uten å passere grensen. Du finner de oppdaterte beløpene i artikkelen om satser for uføretrygd 2026 og en generell forklaring i artikkelen om grunnbeløpet (G).

Husk at Nav gjør et etteroppgjør hvert år. Da måles din faktiske arbeidsinntekt mot grensen. Lå du under, skjer ingenting; lå du over, beregnes avkortningen i ettertid.

Slik planlegger du inntekten klokt

Når du kjenner bunnfradraget ditt, blir det enklere å planlegge arbeidsåret. Noen praktiske råd:

• Finn grensen din i Nav-vedtaket, eller anslå den med inntektsgrense-kalkulatoren
• Hold oversikt over hvor mye du har tjent hittil i år, så du vet hvor nær grensen du er
• Oppgi et realistisk inntektsanslag til Nav – verken for høyt eller for lavt
• Husk at feriepenger utbetalt ett år teller med i det årets inntekt
• Vær oppmerksom på at grensen øker litt hver mai med nytt grunnbeløp

Selv om det å bli liggende rett under grensen kan virke gunstig, er det viktig å huske at det også lønner seg å tjene over den – du beholder en stor del av merinntekten. Grensen er ikke en mur du må stoppe ved, men et punkt der reglene for utbetaling endrer seg. Mange opplever at det viktigste er forutsigbarheten: når du vet hvor grensen går og hvordan avkortningen virker, kan du ta gode valg om arbeid uten frykt for ubehagelige overraskelser.

Vanlige misforståelser om bunnfradraget

Rundt bunnfradraget florerer det av myter som holder folk tilbake fra å jobbe. Her er noen av de vanligste – og hva som faktisk gjelder.

«Tjener jeg over grensen, mister jeg alt.» Feil. Du mister ikke uføretrygden; den reduseres for den delen som er over grensen, og bare med en andel. Resten beholder du. Først når inntekten passerer 80 prosent av inntekten før uførhet, faller utbetalingen bort for det året. Se avkortning av uføretrygd.

«Grensen er den samme for alle.» Feil. Grensen er individuell og avhenger av uføregraden og inntekten din før uførhet. Det eneste som er likt for alle, er fribeløpet (0,4 G de første 24 månedene, deretter 1 G).

«Renter og leieinntekter teller med.» Feil. Det er pensjonsgivende arbeidsinntekt som teller. Kapitalinntekter regnes normalt ikke mot grensen.

«Et år over grensen setter ned uføregraden min.» Feil. Ett godt inntektsår gir avkortning det året, men ikke automatisk lavere uføregrad. En varig endring vurderes i en egen prosess for å endre uføregraden.

Når du kjenner de reelle reglene, blir grensen et nyttig planleggingsverktøy snarere enn en kilde til bekymring. Du kan se den som et sikkert handlingsrom: opp til grensen er alt trygt, og over den lønner det seg fortsatt å jobbe.

Ofte stilte spørsmål

Hva er bunnfradraget hvis jeg er 100 prosent ufør?

Da er forventet inntekt etter uførhet som regel 0 kr, og grensen blir fribeløpet: 0,4 G – 54 620 kr i 2026 – de første 24 månedene, og deretter 1 G – 136 549 kr. Beløpet øker litt hvert år med grunnbeløpet.

Teller leieinntekter og renter med i bunnfradraget?

Nei. Det er pensjonsgivende arbeidsinntekt (lønn og næringsinntekt) som måles mot grensen. Kapitalinntekter som renter og leieinntekt teller normalt ikke.

Hva skjer hvis jeg tjener over bunnfradraget?

Uføretrygden reduseres for den delen som er over grensen, med reduksjonsprosenten (maks 70 prosent). Trygden faller ikke bort med mindre inntekten passerer 80 prosent av inntekten før uførhet, og uføregraden består. Se artikkelen om avkortning av uføretrygd.

Hvor finner jeg mitt eget bunnfradrag?

Det står i vedtaket fra Nav. Du kan også anslå det med inntektsgrense-kalkulatoren ved å legge inn uføregrad og tidligere inntekt.

Endrer bunnfradraget seg hvert år?

Ja. Fordi grensen er bundet til grunnbeløpet (G), øker den i kroner hver mai når G reguleres. Du kan derfor normalt tjene litt mer hvert år uten å passere grensen.

Hva skjer hvis jeg er gradert ufør og jobber mer enn forventet?

Så lenge du holder deg under grensen (forventet inntekt + fribeløpet), skjer ingenting. Tjener du mer, reduseres den graderte trygden for det overskytende, men den faller ikke bort så lenge inntekten er under 80 prosent av inntekten før uførhet.