Etteroppgjøret

Av Uføretrygd.com-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Etteroppgjøret er den årlige kontrollen der NAV sammenligner hva du faktisk tjente med hva som var forventet – og enten krever tilbake for mye utbetalt uføretrygd eller etterbetaler hvis du fikk for lite. Her forklarer vi hele prosessen, slik at du slipper ubehagelige overraskelser.

For mange uføre er etteroppgjøret det mest forvirrende ved hele ordningen. Hvert år, når skatteoppgjøret er klart, går NAV gjennom inntekten din og kontrollerer at uføretrygden du fikk, stemte med inntekten du faktisk hadde. Hvis du tjente mer enn forventet, kan det komme et krav om tilbakebetaling. Tjente du mindre, kan du få penger igjen.

Tenk på det som et oppgjør i etterkant, omtrent som skatteoppgjøret. Når NAV beregner uføretrygden din, må de bruke et anslag på hva du kommer til å tjene ved siden av i året som kommer. Men ingen vet på forhånd nøyaktig hva de ender opp med å tjene. Etteroppgjøret retter opp differansen i etterkant, basert på de faktiske tallene fra Skatteetaten.

Det er helt normalt å få et etteroppgjør, og det er ikke noe galt i seg selv. Men det kan oppleves som en ubehagelig overraskelse hvis du ikke var forberedt. Den gode nyheten er at du i stor grad kan unngå overraskelser ved å holde NAV oppdatert om inntekten din underveis. Det kommer vi tilbake til.

Hvorfor oppstår etteroppgjøret?

Når NAV fastsetter uføretrygden din, settes det også en inntektsgrense – et tak for hvor mye du kan tjene ved siden av før trygden avkortes. Denne grensen bygger på den inntekten du forventes å kunne ha etter at du ble ufør, pluss et fribeløp.

Fribeløpet er på 0,4 G per år (i 2026 utgjør 1 G kr 136 549, så 0,4 G er rundt 54 620 kroner). Tjener du innenfor forventet inntekt pluss fribeløpet, skjer ingenting. Tjener du mer, skal uføretrygden avkortes – den faller ikke bort, men reduseres forholdsmessig, og uføregraden din består.

Problemet er at NAV utbetaler trygden månedlig gjennom hele året, basert på et anslag. Hvis du faktisk tjente mer enn anslaget, har du fått utbetalt for mye gjennom året. Etteroppgjøret er mekanismen som retter opp dette i etterkant, når de virkelige inntektstallene foreligger i skatteoppgjøret. Det er derfor etteroppgjøret alltid kommer i etterkant av inntektsåret.

Tidslinjen for etteroppgjøret

Etteroppgjøret følger en fast rytme knyttet til skatteoppgjøret. Her er den typiske gangen:

Fordi etteroppgjøret kommer nesten et helt år etter inntektsåret, er det lett å ha glemt hvor mye man tjente. Derfor er det lurt å holde litt oversikt selv underveis, særlig hvis du jobber gradert eller har varierende inntekt.

Når oppstår tilbakekrav?

Et tilbakekrav oppstår når du har tjent mer ved siden av uføretrygden enn det NAV la til grunn, slik at trygden skulle vært avkortet mer enn den ble. Differansen mellom det du fikk utbetalt og det du egentlig hadde rett til, må betales tilbake.

Dette er ikke det samme som svindel eller mistanke om juks. Et helt vanlig etteroppgjør med tilbakekrav skyldes som regel at man tjente litt mer enn ventet – kanskje fordi man jobbet noen ekstra vakter, fikk et engangshonorar eller en bonus. Vi har en egen artikkel om for mye utbetalt uføretrygd som går nærmere inn på selve tilbakekrevingen og nedbetalingen.

Regneeksempel: tilbakekrav

Per er 50 % ufør. NAV har lagt til grunn at han kan tjene 250 000 kroner i året ved siden av trygden. Med fribeløpet på 0,4 G (rundt 54 620 kroner) tåler han altså en inntekt på cirka 302 000 kroner uten avkortning. I løpet av året fikk Per imidlertid flere ekstravakter og endte på 340 000 kroner. Det er rundt 38 000 kroner over grensen.

Denne ekstrainntekten skulle ført til at uføretrygden ble avkortet med en viss prosent (kompensasjonsgraden). I etteroppgjøret beregner NAV at Per har fått utbetalt cirka 25 000 kroner for mye gjennom året. Per får da et vedtak om at han skylder dette beløpet tilbake. Hadde han meldt fra om ekstravaktene underveis, ville trygden blitt justert løpende, og kravet ville vært lite eller ingenting.

Når får du etterbetaling?

Det motsatte skjer hvis du tjente mindre enn forventet. Da har du fått utbetalt for lite uføretrygd gjennom året, og NAV betaler ut differansen. Mange opplever dette som en hyggelig overraskelse – en liten ekstrautbetaling sent på året.

Dette er vanlig for personer som hadde planlagt å jobbe litt ved siden av, men som på grunn av sykdom eller andre forhold ikke klarte å tjene så mye som antatt. Inntektsanslaget var for høyt, avkortningen ble for stor, og etteroppgjøret retter opp ved å betale tilbake til deg.

Hvordan unngår du overraskelser?

Den beste måten å unngå en ubehagelig overraskelse på, er å være i forkant. Her er de viktigste grepene:

• Meld fra til NAV med en gang inntekten din endrer seg vesentlig – både opp og ned.
• Sjekk og oppdater inntektsanslaget ditt hos NAV hvis du vet du kommer til å tjene mer eller mindre.
• Hold orden på egne inntekter underveis, særlig hvis du har varierende eller flere inntektskilder.
• Husk at også feriepenger, bonus og engangshonorar teller med som inntekt.
• Sett gjerne av litt penger hvis du har tjent mer enn ventet, slik at et eventuelt tilbakekrav ikke kommer brått på.

Du kan også regne på din egen situasjon på forhånd. Bruk vår avkortningskalkulator for å se hvordan ekstra inntekt påvirker trygden, eller inntektsgrense-kalkulatoren for å finne ut hvor mye du kan tjene før avkortning. Det å forstå hvordan det er å jobbe med uføretrygd hjelper deg å planlegge bedre.

Kan du klage på etteroppgjøret?

Ja. Et etteroppgjør er et enkeltvedtak fra NAV, og som med andre vedtak har du klagerett. Mener du at NAV har lagt feil inntekt til grunn – for eksempel at en inntektspost er tatt med som ikke skulle vært det, eller at beregningen er feil – kan du klage.

Fristen for å klage er normalt seks uker fra du mottok vedtaket. Klagen sendes til NAV, som vurderer saken på nytt. Hvis du ikke får medhold, kan saken sendes videre. Du kan lese mer om fremgangsmåten i artikkelen om klage og anke, og om hvordan en sak kan ende hos Trygderetten.

Ofte stilte spørsmål

Får alle uføre etteroppgjør?

I prinsippet kontrolleres alle som har hatt inntekt ved siden av uføretrygden. Har du ingen inntekt utenom trygden, blir det normalt ingen endring. Etteroppgjøret er mest aktuelt for dem som jobber gradert eller har annen inntekt.

Er et tilbakekrav i etteroppgjøret det samme som svindel?

Nei. Et vanlig etteroppgjør med tilbakekrav skyldes som regel bare at du tjente litt mer enn forventet. Det er en helt normal del av ordningen og innebærer ingen mistanke om juks.

Når kommer etteroppgjøret?

Det kommer året etter inntektsåret, etter at skatteoppgjøret er klart – vanligvis på høsten eller senhøstes.

Kan jeg få penger igjen i et etteroppgjør?

Ja. Tjente du mindre enn forventet, har du fått for lite uføretrygd, og NAV etterbetaler differansen.

Hva gjør jeg hvis jeg er uenig i etteroppgjøret?

Du kan klage innen seks uker fra du mottok vedtaket. Klagen sendes til NAV. Får du ikke medhold, kan saken ankes videre, eventuelt til Trygderetten.