Rundt 360 000–370 000 personer i Norge mottar uføretrygd. Det tilsvarer omtrent 10–11 prosent av alle mellom 18 og 67 år – altså mer enn én av ti i yrkesaktiv alder.
Uføretrygd er en av de største ytelsene i folketrygden, og antallet mottakere er noe mange er nysgjerrige på. Den korte versjonen er at andelen har ligget relativt stabilt rundt ti prosent av befolkningen i arbeidsfør alder de siste årene, men med en svak økning i antall personer fordi befolkningen vokser.
I denne artikkelen ser vi på hvor mange som faktisk mottar uføretrygd i dag, hvordan tallene fordeler seg på alder og kjønn, og hvordan utviklingen har vært over tid. Vil du heller vite hvem som kan få ytelsen, finner du det i artikkelen om hvem som kan få uføretrygd.
Merk: Tallene under er omtrentlige og bygger på offisiell statistikk fra NAV og SSB. Eksakte tall oppdateres hvert kvartal og endrer seg over tid – sjekk alltid ferske tall hos NAV når du trenger nøyaktige verdier.
Hvor mange mottar uføretrygd akkurat nå?
De siste årene har antallet uføretrygdede i Norge ligget på rundt 360 000–370 000 personer. Det betyr at andelen i aldersgruppen 18–67 år har vært i overkant av ti prosent. Til sammenligning var antallet for et tiår siden noe lavere i absolutte tall, blant annet fordi befolkningen var mindre.
Selv om tallet kan virke høyt, er det viktig å huske at uføretrygd er en ytelse for dem som har fått varig nedsatt inntektsevne på grunn av sykdom eller skade. De aller fleste har gått en lang vei via sykmelding og arbeidsavklaringspenger (AAP) før de fikk innvilget trygd.
Uføretrygd i tall (omtrentlig)
- Antall mottakere
- ca. 360 000–370 000
- Andel av befolkningen 18–67 år
- ca. 10–11 %
- Flest mottakere
- aldersgruppen 60–67 år
- Kjønnsfordeling
- flere kvinner enn menn
Hvordan fordeler tallene seg på alder?
Sannsynligheten for å bli ufør øker markant med alderen. Blant de yngste (under 30 år) er andelen lav, mens den stiger jevnt oppover. I aldersgruppen rett før pensjonsalder – fra 60 til 67 år – er andelen klart høyest, og en betydelig del av denne gruppen mottar uføretrygd.
Dette henger sammen med at helseplager ofte bygger seg opp over tid, og at slitasjeskader og kroniske sykdommer rammer oftere jo eldre man blir. Ved fylte 67 år går uføretrygden automatisk over til alderspensjon, slik at ingen står som uføretrygdet etter denne alderen. Du kan lese mer om overgangen i artikkelen om hva som skjer ved 67 år.
Unge uføre
Antallet unge som blir uføre har fått mye oppmerksomhet. Selv om de utgjør en liten andel av det totale tallet, har gruppen vokst. Mange av disse omfattes av ung ufør-ordningen, som gir en høyere garantert minsteytelse til dem som ble alvorlig syke før fylte 26 år. Du kan lese om hvor mye unge uføre får i en egen artikkel.
Er det flest kvinner eller menn?
Statistikken viser at det er flere kvinner enn menn som mottar uføretrygd. Forskjellen har vært stabil over mange år. Blant forklaringene som forskere peker på er ulik yrkesdeltakelse, ulike typer belastningsyrker, og at noen helseplager som ofte fører til uførhet er mer utbredt blant kvinner.
Samtidig er bildet sammensatt, og fordelingen varierer mellom aldersgrupper og diagnoser. De vanligste årsakene til uføretrygd – psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager – rammer begge kjønn, men i noe ulik grad.
Hvordan har utviklingen vært?
Over tid har antallet uføretrygdede økt i absolutte tall, mens andelen av befolkningen har holdt seg mer stabil. To forhold trekker i hver sin retning:
- Opp: Befolkningen vokser og blir eldre, og flere når aldersgruppene der uførhet er vanligst. Antall personer øker derfor naturlig.
- Ned/stabilt: Pensjonsreformen og strengere krav til avklaring gjennom AAP har bremset tilstrømmingen i enkelte perioder.
Reformen i 2015 endret også hvordan ytelsen beregnes og skattlegges. Uføretrygd erstattet den gamle uførepensjonen, og det påvirket både beløp og statistikk. Bakgrunnen er forklart i artikkelen om uføretrygdens historie og reform, og forskjellen på de to begrepene i uføretrygd eller uførepensjon.
Tips: Lurer du på om du selv kan ha rett til ytelsen, er det vilkårene som avgjør – ikke statistikken. Se vilkårene for uføretrygd og bruk gjerne vår uføretrygd-kalkulator for et anslag på beløp.
Hvorfor er det så mange uføre i Norge?
Norge har en relativt høy andel uføretrygdede sammenlignet med en del andre land. Det skyldes blant annet at vi har et godt utbygd trygdesystem som fanger opp dem som ikke kan jobbe, en høy yrkesdeltakelse generelt (også blant personer med helseplager) og at terskelen for å stå utenfor arbeidslivet uten en ytelse er lav. En del av forklaringen er altså systemforskjeller, ikke bare helseforskjeller.
Det er også verdt å merke seg at mange uføre fortsatt jobber. Gradert uføretrygd gjør at man kan kombinere trygd med deltidsarbeid, og en del beholder en fot i arbeidslivet. Mer om dette finner du i artikkelen om å jobbe med uføretrygd.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mange prosent av befolkningen er uføre?
Omtrent 10–11 prosent av befolkningen i aldersgruppen 18–67 år mottar uføretrygd. Andelen varierer sterkt med alder og er klart høyest like før pensjonsalder.
Øker antallet uføretrygdede?
Antallet personer har økt over tid, mest fordi befolkningen vokser og eldes. Andelen av befolkningen har vært mer stabil. Tallene svinger fra år til år, så sjekk ferske tall hos NAV og SSB.
Er det flest kvinner som er uføre?
Ja, det er flere kvinner enn menn blant uføretrygdede, og forskjellen har holdt seg stabil over lang tid.
Hvor finner jeg de nyeste tallene?
NAV publiserer offisiell statistikk over uføretrygd kvartalsvis, og SSB har egne tabeller. Disse kildene gir alltid de mest oppdaterte tallene.
Kilder og videre lesing
- NAV – statistikk om uføretrygd
- Statistisk sentralbyrå (SSB) – uføretrygd
- Folketrygdloven kapittel 12 (Lovdata)
Sist oppdatert juni 2026. Tallene er omtrentlige og endrer seg over tid. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning. Det er NAV som avgjør din sak.