Hvor mange har uføretrygd i Norge?

Av Uføretrygd.com-redaksjonen · Oppdatert oktober 2026

Om lag 378 500 personer i Norge hadde uføretrygd per 30. juni 2026, ifølge Navs statistikk. Det tilsvarer 10,6 prosent av alle mellom 18 og 67 år – altså mer enn én av ti i yrkesaktiv alder.

Uføretrygd er en av de største ytelsene i folketrygden, og antallet mottakere er noe mange er nysgjerrige på. Den korte versjonen er at andelen har ligget i overkant av ti prosent av befolkningen i arbeidsfør alder de siste årene, med en svak økning både i antall personer og i andel.

I denne artikkelen ser vi på hvor mange som faktisk mottar uføretrygd i dag, hvordan tallene fordeler seg på alder og kjønn, og hvordan utviklingen har vært over tid. Vil du heller vite hvem som kan få ytelsen, finner du det i artikkelen om hvem som kan få uføretrygd.

Hvor mange mottar uføretrygd akkurat nå?

Per 30. juni 2026 hadde 378 502 personer uføretrygd i Norge. Det er om lag 3 700 flere enn ett år tidligere og om lag 700 flere enn kvartalet før. Andelen i aldersgruppen 18–67 år var 10,6 prosent, mot 10,5 prosent i juni 2025. Til sammenligning var det 321 837 mottakere (9,6 prosent) per 30. juni 2017.

Selv om tallet kan virke høyt, er det viktig å huske at uføretrygd er en ytelse for dem som har fått varig nedsatt inntektsevne på grunn av sykdom eller skade. De aller fleste har gått en lang vei via sykmelding og arbeidsavklaringspenger (AAP) før de fikk innvilget trygd.

Hvordan fordeler tallene seg på alder?

Sannsynligheten for å bli ufør øker markant med alderen. Blant de yngste (under 30 år) er andelen lav, mens den stiger jevnt oppover. I aldersgruppen rett før pensjonsalder er andelen klart høyest: per 30. juni 2026 mottok 24,7 prosent av 60–64-åringene og 28,4 prosent av 65–67-åringene uføretrygd, mot 2,1 prosent av 20–24-åringene.

Dette henger sammen med at helseplager ofte bygger seg opp over tid, og at slitasjeskader og kroniske sykdommer rammer oftere jo eldre man blir. Ved fylte 67 år går uføretrygden automatisk over til alderspensjon, slik at ingen står som uføretrygdet etter denne alderen. Du kan lese mer om overgangen i artikkelen om hva som skjer ved 67 år.

Unge uføre

Antallet unge som blir uføre har fått mye oppmerksomhet. Selv om de utgjør en liten andel av det totale tallet, har gruppen vokst: blant 25–29-åringene økte andelen fra 2,2 prosent i juni 2017 til 3,7 prosent i juni 2026. Ved utgangen av 2025 var om lag 22 200 personer i alderen 18–29 år uføretrygdet (2,7 prosent av aldersgruppen), 160 færre enn året før. Mange av disse omfattes av ung ufør-ordningen, som gir en høyere garantert minsteytelse til dem som ble alvorlig syke før fylte 26 år. Du kan lese om hvor mye unge uføre får i en egen artikkel.

Er det flest kvinner eller menn?

Statistikken viser at det er flere kvinner enn menn som mottar uføretrygd. Per 30. juni 2026 hadde 12,8 prosent av kvinnene og 8,5 prosent av mennene mellom 18 og 67 år uføretrygd (i 2017: 11,4 og 7,8 prosent). Forskjellen har vært stabil over mange år. Blant forklaringene som forskere peker på er ulik yrkesdeltakelse, ulike typer belastningsyrker, og at noen helseplager som ofte fører til uførhet er mer utbredt blant kvinner.

Samtidig er bildet sammensatt, og fordelingen varierer mellom aldersgrupper og diagnoser. De vanligste årsakene til uføretrygd – psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager – rammer begge kjønn, men i noe ulik grad.

Hvordan har utviklingen vært?

Over tid har antallet uføretrygdede økt i absolutte tall – fra 321 837 i juni 2017 til 378 502 i juni 2026 – mens andelen av befolkningen har økt mindre, fra 9,6 til 10,6 prosent. Flere forhold påvirker utviklingen:

• Opp: Befolkningen vokser og blir eldre, og flere når aldersgruppene der uførhet er vanligst. Antall personer øker derfor naturlig.
• Ned/stabilt: Krav om avklaring gjennom AAP, behandling og arbeidsrettede tiltak før uføretrygd kan innvilges, påvirker hvor raskt nye mottakere kommer til.

Reformen i 2015 endret også hvordan ytelsen beregnes og skattlegges. Uføretrygd erstattet den gamle uførepensjonen, og det påvirket både beløp og statistikk. Bakgrunnen er forklart i artikkelen om uføretrygdens historie og reform, og forskjellen på de to begrepene i uføretrygd eller uførepensjon.

Hvorfor er det så mange uføre i Norge?

Norge regnes ofte for å ha en relativt høy andel uføretrygdede sammenlignet med en del andre land. Forklaringer som trekkes fram, er blant annet at vi har et godt utbygd trygdesystem som fanger opp dem som ikke kan jobbe, og at landene organiserer helserelaterte ytelser ulikt. En del av forskjellen kan altså skyldes systemforskjeller, ikke bare helseforskjeller.

Det er også verdt å merke seg at mange uføre fortsatt jobber. Gradert uføretrygd gjør at man kan kombinere trygd med deltidsarbeid, og en del beholder en fot i arbeidslivet. Mer om dette finner du i artikkelen om å jobbe med uføretrygd.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange prosent av befolkningen er uføre?

Per 30. juni 2026 mottok 10,6 prosent av befolkningen i aldersgruppen 18–67 år uføretrygd (Nav). Andelen varierer sterkt med alder og er klart høyest like før pensjonsalder.

Øker antallet uføretrygdede?

Antallet personer har økt over tid, mest fordi befolkningen vokser og eldes – fra juni 2025 til juni 2026 med om lag 3 700. Andelen av befolkningen har økt langt mindre (10,5 til 10,6 prosent). Tallene svinger fra år til år, så sjekk ferske tall hos Nav og SSB.

Er det flest kvinner som er uføre?

Ja, det er flere kvinner enn menn blant uføretrygdede, og forskjellen har holdt seg stabil over lang tid.

Hvor finner jeg de nyeste tallene?

Nav publiserer offisiell statistikk over uføretrygd kvartalsvis, og SSB har egne tabeller. Disse kildene gir alltid de mest oppdaterte tallene.